Prestegårdsveien (Sandefjord): Forskjell mellom sideversjoner
(Oppretter side.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord, Prestegårdsveien-1.jpg|Prestegårdsveien sett sørover fra Gokstadveien.|[[Roy Olsen]]|2017}} | {{thumb|Sandefjord, Prestegårdsveien-1.jpg|Prestegårdsveien sett sørover fra Gokstadveien.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
'''[[Prestegårdsveien (Sandefjord)|Prestegårdsveien]]''' i [[Sandefjord]] går sørover fra [[Gokstadveien (Sandefjord)|Gokstadveien]], passerer [[Preståsveien (Sandefjord)|Preståsveien]] og ender i bebyggelsen ved nr. 7. | '''[[Prestegårdsveien (Sandefjord)|Prestegårdsveien]]''' i [[Sandefjord]] går sørover fra [[Gokstadveien (Sandefjord)|Gokstadveien]], passerer [[Preståsveien (Sandefjord)|Preståsveien]] og ender i bebyggelsen ved nr. 7. Den er 280 meter lang. | ||
Veien | Veien har navn etter Sandar prestegård og ble navnsatt i 1931. | ||
Sandar prestegård har en svært gammel historie og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918. | Sandar prestegård har en svært gammel historie, og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918. | ||
Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester. | Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester. | ||
*1 B: Sogneprestboligen fra 1918. | *1 B: Sogneprestboligen (Kapellanboligen) fra 1918. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Kartverket, norgeskart.no | *Kartverket, norgeskart.no | ||
*Davidsen, Roger: ''Et sted i Sandefjord'', lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008. | *Davidsen, Roger: ''Et sted i Sandefjord'', lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, [[Sandar Historielag]] 2008. | ||
* | *Tollnes, Roar L.: ''Sandar – den gamle prestegården'', Sandar historielag, høst 2000. | ||
{{artikkelkoord|59.13415|N|10.22847|Ø}} | {{artikkelkoord|59.13415|N|10.22847|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 21. aug. 2023 kl. 11:35
Prestegårdsveien i Sandefjord går sørover fra Gokstadveien, passerer Preståsveien og ender i bebyggelsen ved nr. 7. Den er 280 meter lang.
Veien har navn etter Sandar prestegård og ble navnsatt i 1931.
Sandar prestegård har en svært gammel historie, og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918.
Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester.
- 1 B: Sogneprestboligen (Kapellanboligen) fra 1918.
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
- Tollnes, Roar L.: Sandar – den gamle prestegården, Sandar historielag, høst 2000.