55 011
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord, Prestegårdsveien-1.jpg|Prestegårdsveien sett sørover fra Gokstadveien.|[[Roy Olsen]]|2017}} | {{thumb|Sandefjord, Prestegårdsveien-1.jpg|Prestegårdsveien sett sørover fra Gokstadveien.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
'''[[Prestegårdsveien (Sandefjord)|Prestegårdsveien]]''' i [[Sandefjord]] går sørover fra [[Gokstadveien (Sandefjord)|Gokstadveien]], passerer [[Preståsveien (Sandefjord)|Preståsveien]] og ender i bebyggelsen ved nr. 7. | '''[[Prestegårdsveien (Sandefjord)|Prestegårdsveien]]''' i [[Sandefjord]] går sørover fra [[Gokstadveien (Sandefjord)|Gokstadveien]], passerer [[Preståsveien (Sandefjord)|Preståsveien]] og ender i bebyggelsen ved nr. 7. Den er 280 meter lang. | ||
Veien | Veien har navn etter Sandar prestegård og ble navnsatt i 1931. | ||
Sandar prestegård har en svært gammel historie og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918. | Sandar prestegård har en svært gammel historie, og da forgjengeren til dagens bygning ble revet i 1847, heter det i besiktigelsen at den var «saare gammel». Dagens bygning sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og ny sogneprestbolig ble bygd i Prestegårdsveien. Den var klar til innflytting i 1918. | ||
Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester. | Prestegården var drevet som et vanlig gårdsbruk, og sto for en del av prestens inntekter, men ved kommunens kjøp, ble driften avviklet. I 1917 ble det annonsert auksjon på blant annet 14 kyr og en rekke bygninger som skulle rives. Den store hovedbygningen fikk i 1922 et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen. Denne salen, «Sandar», var en mye brukt festsal gjennom en lang rekke år. Den ble et viktig sted for foreningsaktiviteter, konfirmantforberedelser og politiske møter og juletrefester. |