Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
→Navn og varianter: samisk primstav
(skrevet om formen på artikkelen for også å gi rom for samiske primstaver. Skal laste opp et par bilder også) |
(→Navn og varianter: samisk primstav) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Navn og varianter == | == Navn og varianter == | ||
[[Fil:Skivekalender.jpg|miniatyr|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]] | |||
Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender. | Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
== Kalender == | == Kalender == | ||
De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]]. | |||
Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette. | Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette. | ||
| Linje 870: | Linje 871: | ||
|Fiskekrok | |Fiskekrok | ||
| | | | ||
|} | |}{{thumb|NF.1915-0939 Rund primstav.jpg|Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}} | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||