Primstav
En primstav er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra middelalderen og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.
Staven har to sider, en for vinterhalvåret fra 14. oktober til 13. april, og en for sommerhalvåret fra 14. april til 13. oktober. Ukedagene var ikke merket av, og den fungerte dermed som en evighetskalender som man bare måtte snu to ganger i året. Dette betydde at man heller ikke kunne merke av bevegelige høytider som påske og pinse.
Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Etterhvert ble mange av dem svært stilisert, og i en del tilfeller ble de feiltolket slik at det oppstod nye tegn. Det ble også innført tegn som var relatert direkte til verdslige merkedager. Et eksempel på at feiltolkning førte til nytt tegn er britemesse (7. oktober). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfaller med at det er tid for å karde ull ble denne feiltolket som en karde, og man begynte å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.
Avmerkede dager
Navnene som er brukt i listen er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i Den norske kirke og Den katolske kirke. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.
Sommersiden
| Dato | Dag | Merkedag for | Beskrivelse av merket | Merket |
|---|---|---|---|---|
| 14. april | Sommerdag | |||
| 23. april | Jørgensdag | Minnedag for St. Georg | Kors eller hest | |
| 1. mai | Gauksmesse | Gauksmesse eller Valborgsmesse. | Gauk eller kors | |
| 3. mai | Korsmesse om våren | Til minne om at Jesu kors ble funnet igjen i Jerusalem. | Stort kors | |
| 15. mai | Hallvardsmesse | Messedag til minne om St. Hallvard. | Møllestein eller brett med prikker | |
| 18. mai | Eriksmesse | Minnedag for St. Erik | Sverd, krone eller aks | |
| 22. mai | Bjørnevåk | Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet. Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai. Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo. |
Bjørn | |
| 31. mai | Petronille virginis | Melkekolle | ||
| 9. juni | Kolbjørn med laksen | Minnedag for St. Columba. Første egentlige sommerdag. Laksen gikk opp i elvene. |
Fisk (laks) | |
| 17. juni | Botolvsmesse, botsok |
Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag. | Kors, strå, nepe eller abbedsstav. | |
| 22. juni | Ti tusen martyrer | Timeglass. | ||
| 29. juni | Petersmesse | Fest for apostelen Peter (og Paulus) Naturbruk: Tid for å plukke legeurter |
Nøkkel, blomst | |
| 8. juli | Sunniva Virginis | Fest for St. Sunniva | Krone, trefork eller hule | |
| 8. juli | Kjell fut | Minnedag for St. Kilian Jordbruk: Kalt Kjell sviebygg fordi korn var utsatt for tørke. |
Merket sammen med Sunnive virginis, se over | |
| 10. juli | Knutsok | Fest for St. Knut av Danmark. Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (Knut med ljåen) |
Ljå | |
| 12. juli | Kari med riva | |||
| 14. juli | Midtsommerdag | Sol | ||
| 25. juli | Jakobsmesse | Fest for apostelen Jakob ( Jakobsok) Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (Jakob våthatt) |
Kors, sverd, dryppende hatt | |
| 29. juli | Olsok | Fest for St. Olav, som falt denne dagen under slaget på Stiklestad i 1030. | ||
| 3. august | Translatio Olavi | Translasjonsfest for Olav den hellige | Øks (liten) | |
| 15. august | Marimesse førre | Til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen. | Mariabilde eller krone. | |
| 24. august | Barsok | Minnedag for apostelen Bartolomeus. Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (Berdon bukkekniv) Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (Bertel brytestrå) |
Kors og kniv eller bare kniv. | |
| 1. september | Kvernknarren/ Eidismesse |
Fest for St. Egidius. Varseldag for været, spesielt tørke. Husdyrbruk: Saueulla skulle tas. |
Kvernstein eller sauesaks | |
| 8. september | Marimesse siare | Jomfru Marias fødselsdag. | Kronet hode, krone eller sauesaks | |
| 14. september | Korsmesse om høsten | Stort kors | ||
| 29. september | Mikkelsmesse | Fest for erkeengelen Mikael. Landbruk: Avlingen skulle være i hus. Annet: Betalingstermin og flyttedag. |
Lur eller vekt | |
| 7. oktober | Britemesse | Fest for St. Birgitta. Husdyrbruk: Tid for å karde ull. Naturbruk: Bjørnen gravde hi. |
Bok, tavle, to lyngkvister, karde |
Vintersiden
| Dato | Dag | Merkedag for | Beskrivelse av merket | Merket |
|---|---|---|---|---|
| 14. oktober | Vinterdag/Calixti papæ | Første vinterdag, og messedag for pave Calixtus. Vinternetter varte fra den 14. til den 16. | Vott, stav, bart tre, pavelue | |
| 18. oktober | Lukasmesse | Fest for evangelisten Lukas | Kors, slaktebenk, okse | |
| 28. oktober | Simonsmesse | Messedag for apostlene Simon og Judas Taddeus. Også kalt Fyribod. | Kors (med to par armer), slede, sliul | |
| 1. november | Helgemesse Allehelgensdag |
Fest for alle helgener. Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom. Skipsfart opphørte for vinteren. |
Mange kors, skip, båt oppned | |
| 2. november | Alle sjelers dag | Minnedag for de avdøde | Menneskefigurer | |
| 11. november | Mortensmesse | Fest til minne om biskop Martin av Tours. Også kalt Bjørnekvelden. | Gås, gris, bispestav, beger | |
| 25. november | Karimesse | Minnedag for St. Katharina av Alexandria Spinnetiden begynte |
Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk) | |
| 30. november | Andresmesse | Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne. | Andreaskors, revesaks, fiskekrok | |
| 4. desember | Barbromesse | Minnedag for St. Barbara | Kors o.a. | |
| 8. desember | Maria unnfangelsesdag, Vår frue ventedør |
Minnedag for Maria unnfangelse | Kronet hode | |
| 9. desember | Anne matris Mariæ | Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor | Kvinnehode | |
| 13. desember | Lussimesse | Minnedag for St. Lucia Regnet som årets lengste natt pga. kalenderforskyvning. Juletiden begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig. |
Bål, lys/fakkel, lyster o.a. | |
| 23. desember | Tollesmesse | Minnedag for biskop Torlak av Skålholt. | Halvkors | |
| 24. desember | Julaften | |||
| 25. desember | Første juledag | |||
| 26. desember | Andre juledag | |||
| 1. januar | Nyårsdag/ Circumcisio domini |
Årets første dag. Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse |
Hjul, timeglass, kirke/bygning | |
| 6. januar | Kanuti ducis martyris | Minnedag for St. Knud Lavard Juletiden var over |
Klokker | |
| 7. januar | Eldbjørgsdag | |||
| 11. januar | Brettemesse | Minnedag for St. Brictiva | Hest eller øks | |
| 12. januar | Midtvinterdag | Prikker (snø) | ||
| 17. januar | Antonsmesse | Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen. | Kors eller svin | |
| 20. januar | Brødremesse | Minnedag for Ss. Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved. | Øks, to kors eller pil | |
| 25. januar | Pålsmesse | Minnedag for apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus. | Fisk, sverd, bue | |
| 2. februar | Kyndelsmesse | Sjuarmet lysestake, kronet hode, liljestengel | ||
| 3. februar | Blåsmesse | Minnedag for biskop Blasius, martyr i 316. Kalles også Blasiusmesse. | Skip for fulle seil, horn, et blåsende ansikt, bispestav | |
| 22. februar | Peterstoldag/Per varmstein | Nøkkel, hønseegg, stein | ||
| 12. mars | Gregusmesse | Pave Gregor den stores messedag. På Jæren var dette flyttedag. | Rokk eller fugl | |
| 18. mars | Petri martyris | Også kalt Per pekk i vatn. | Piggstav | |
| 25. mars | Marimesse om våren | Maria bebudelsesdag. I Lofoten falt Den store brennevinsdagen gjerne sammen med denne. | Kronet hode, kvinnefigur eller tre. |
Litteratur