Leksikon:Faredager
Faredager, flyttedager, var for tjenestefolk på landet de fleste steder sommerdag og vinterdag, det vil si 14. april og 14. oktober, slik Christian 5. norske lov (3–21–9) foreskriver. Lokal sedvane kunne være avvikende. 25. mars (marimesse om våren) og 29. september (Mikkelsmesse) var faredager en del steder på Vestlandet. På Jæren var 12. mars (gregusmesse) faredag om våren for tjenere. I byene har man dels benyttet samme faredager som på bygdene, men mange byer østafjells har hatt andre fredag etter påske og andre fredag etter mikkelsmesse som ordinære faredager for tjenestefolk. I Bergen var faredagene første mandag etter de nevnte fredager. Forordning 9. august 1754 fastsatte en gjensidig oppsigelsestid på tre måneder for tjenestefolk og husbond.
Leilendinger skulle rydde halve husene til 6. januar og flytte 14. april. Ble leilendingen husvill, beholdt han fjerdeparten i husene til 3. mai. Også for husmenn var flyttedag 14. april.
Husleiere i de fleste byer hadde faredager tredje tirsdag i april og oktober. H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |