Prisonen: Forskjell mellom sideversjoner

247 byte lagt til ,  17. okt. 2016
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. Navnet er rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison'', men det uttales og bøyes norsk.
'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. Navnet er rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison'', men det uttales og bøyes på norsk.
 
For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. En av de mest kjente fangene er nok [[eidsvollsmann]]en [[Even Thorsen (1778–1867)|Even Thorsen]]. Han ble i 1807 tatt til fange under saltfart, og ble sittende fangeskipet «Bahamas» i tre år til han ble løslatt i en fangeutveksling.  


Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.  
Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.