322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. En av de mest kjente fangene er nok [[eidsvollsmann]]en [[Even Thorsen (1778–1867)|Even Thorsen]]. Han ble i 1807 tatt til fange under saltfart, og ble sittende på fangeskipet «Bahamas» i tre år til han ble løslatt i en fangeutveksling. | For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. En av de mest kjente fangene er nok [[eidsvollsmann]]en [[Even Thorsen (1778–1867)|Even Thorsen]]. Han ble i 1807 tatt til fange under saltfart, og ble sittende på fangeskipet «Bahamas» i tre år til han ble løslatt i en fangeutveksling. | ||
Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison. | Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip, «prison hulks», i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison. | ||
De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart|kaperskip]]. | De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart|kaperskip]]. | ||