Professor Dahls gate (Oslo)

Sideversjon per 24. feb. 2013 kl. 18:54 av Stigrp (samtale | bidrag) (→‎Bygninger: nr 21)

Mal:Thumb høyre Professor Dahls gate i Oslo går mellom Bogstadveien og Kirkeveien, i bydel Frogner. Gata fikk navn i 1879 etter maleren, professor Johan Christian Dahl (1788-1857), og var tidligere den øvre delen av Hegdehaugsveien, opprinnelig en gammel bygdevei. Før byutvidelsen i 1878 ble navnet også brukt om nåværende Ole Vigs gate.

Mange av husene i gate er bygget i perioden 1860-80. Det finnes også karakteristiske funkisbygninger her. Blant arkitektene som er representert er Nicolai Beer og Fritjof Reppen, sistnevnte bodde også i gaten, i egentegnet bygning (leilighet i funkisboligblokk) i nr. 33. Arkitekten Georg Eliassen bodde i egentegnet bolig i nr. 46.

Også i Sandnes og i Bergen finnes gater med navnet Professor Dahls gate.


Bygninger

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
21 1894 Bygård Klassisk Kristiania-bygård. To oppganger (21A og 21B). Gården renovert 1994/1995, bl.a. ble loftet innredet til leiligheter.  
24 c-k 1928 Rekkehus Rekkehus med 8 boenheter, arkitekt Nicolai Beer, blant landets første i sitt slag. Alle har ulike farge.  
26 Ca. 1860 Løkkehus Løkkeanlegget Hamna, på løkke anlagt av professor Ludvig Kristiansen Daa. Toetasjes løkkehus i panelt tømmer.  
29 1870-årene Sveitservilla Villa «Fridheim», bygget for Thorvald Boeck (1835-1901). Uthus og garasje i 1924 av arkitekt Nicolai Beer, ominnredet til barnehage 1992, nybygg fra 1996. Rundt 1880 var arkeologen Ingvald Undset, far til Sigrid Undset, leieboer her. Arkitekt Lars Backer var barnebarn av Boeck, og bodde også her en periode.  
30 1897 Skolebygning Rudolf Steiner-høyskolen (tidligere Rudolf Steiner-akademiet), i en bygning som tidligere var Berles skole, arkitekt Halfdan Berle.  
31 Ca. 1868 Trevilla Bolighus i panelt tømmer. Ominnredet for advokat Emil Roll i 1896, bl.a. med sentralvarme. Ominnredet til tomannsbolig i 1930, restaurert i 1994.  
31 b-d og 33 1931 Boligblokker Buede boligblokker i karakteristisk funkis, tegnet av Fridtjof Reppen. 29 treromsleiligheter, samt sju enheter med bolig over to etasjer (i endene). Reppen bodde selv i endeleiligheten i nr. 33.  
35 1900-04 Bygård Arkitekt Halfdan Berle, samme som for nr. 30.  
37 1878 Sveitservilla Sveitservilla, nå kontorer. Glasstilbygg 1984.  
46B 1920 Villa Villa oppført for arkitekt Georg Eliassen, tegnet av Andreas Hesselberg Bjercke og Eliassen selv. Sundts premie 1920.  
51 1937 Bygård Bygård med leiligheter, tre etasjer, oppført 1937. Består av 12 seksjoner, med to oppganger (51A og 51B).  

Kilder og litteratur