Proprietær: Forskjell mellom sideversjoner
(Utdyping av definisjonen.) |
(Utdyping) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig | '''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden. | ||
Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk. | |||
I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods». | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.kildenett.no/ordbok/Proprietar Kildenett] | *[http://www.kildenett.no/ordbok/Proprietar Kildenett] | ||
*[http://www.ordnett.no/nro_proveabo.html#om Norsk Riksmålsordbok] | *[http://www.ordnett.no/nro_proveabo.html#om Norsk Riksmålsordbok] | ||
*''Ordbog over det danske Sprog'', København 1936 (fotografisk opptrykk 1968). | |||
*[http://www.snl.no/proprietær Store Norske Leksikon] | *[http://www.snl.no/proprietær Store Norske Leksikon] | ||
[[Kategori:Juridiske termer]] | [[Kategori:Juridiske termer]] | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2011 kl. 08:51
Proprietær, kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et gods. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på Helgeland og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.
Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.
I Danmark skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge Ordbog over det danske Sprog en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».
Kilder
- Kildenett
- Norsk Riksmålsordbok
- Ordbog over det danske Sprog, København 1936 (fotografisk opptrykk 1968).
- Store Norske Leksikon