Protoindustri: Forskjell mellom sideversjoner

[[Tjura spikerbruk]] var et [[Leksikon:Hammer|hammerverk]] etablert i 1798 av gardbrukar [[Colbjørn Colbjørnsen]]. I tillegg til spikar vart det seinere også produsert landbruksreiskap der. Verksemda opphøyrde ca 1870.

[[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enighetsfabrikken]] i Stor-Elvdal var oppretta som spinne- og veveskole i 1785, og byrja snart ein variert tekstilproduksjon for sal. Verksemda vart nedlagt allereie i 1798, men fekk verknader for oppbygging av seinare industri, deriblant tekstilfirmaet [[Devold]] i [[Ålesund]].

[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>

[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten|Les mer om treskjemakerne...]]

[[Blikkenslagerne i Totens fogderi|Blikkenslagerarbeidet]] var en spesialitet i [[Totens fogderi]]. På slutten av 1800-tallet og litt ut på 1900-tallet var det svært mange blikkenslagere i dette distriktet, som i dag utgjør [[Toten]]-kommunene og deler av [[Gjøvik kommune]], nemlig [[Vardal]] og [[Biri]]. Det de produserte, var mindre ting til husholdningen og til melkestellet, slik som bøtter og spann, trakter og siler, auser og melkebonker, kaffekjeler og kasseroller. Over hundre forskjellige varer kunne de største verkstedene tilby. [[Blikkenslagerne i Totens fogderi|Les mer om blikkenslagerne...]]

[[Hans Schikkelstad|Hans Hansen Schikkelstad]] (fødd i [[Vardal]] i nåverande [[Gjøvik kommune]] [[1789]], død same stad [[1843]]) var gardbrukar, handverkar, industrigründer og politikar. Hans liv og næringsverksemd teiknar eit klassisk bilete av den tidlege industrialiseringa, frå handverk og [[heimeindustri]] over [[Forlagssystemet|forlagsorganisering]] av produksjonen til moderne fabrikkdrift. Han grunnla [[Brusveen Staaltraad og Spigerfabrik]], som over dei neste to-tre generasjonane skulle utvikle seg til industribedrifta [[O. Mustad & Søn]], som i dag er eit verdsomspennande konsern. [[Hans Schikkelstad|Les meir...]]

[[Ekers Papirfabrik]] var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle». Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Virksomheten ved mølla ble etter hvert utvidet med mange nye foretak. I tillegg til den opprinnelige kornmølla kom det i gang beinmølle, vadmelsstampe og et brenneri, og det skal ha blitt gjort forsøk med et lite jernstøperi. [[Ekers Papirfabrik|Les mer...]]

Husflid og heimeindustri kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. Eilert Sundt omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si [[Om Husfliden i Norge]] frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på heimeindustri eller «protoindustri» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[A/S Aalgaards Uldindustri]] frå 1874). [[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Les meir...]]

Ca. 1855 starta [[Johan Peter Fugellie]] med produksjon av sydvestar på garden Leikvoll i [[Randaberg]]. Det var organisert dels som forlagsverksemd med 30 kvinner som sydde heime, og ein verkstad på garden. Verksemda kom i gang etter at mor til Fugellie, [[Christiane Fugellie|Christiane]], flytta ut til sonen på Leikvoll etter at ho vart enkje i 1854. Ho hadde til da drive produksjon av sydvestar i [[Stavanger barneasyl]], som ho var styrar for. I 1868 flytta produksjonen til nye lokale på Lervik i nåverande [[Stavanger kommune]]. De vart der til meir regulær fabrikkdrift, og produksjonen vart utvida til å omfatte oljeimpregner regntøy (bukser og jakker) i tillegg til sydvestane. Bedrifta vart nedlagt i 1898.