Protoindustri: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(Justeringar)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ljåsmeder fra Tinn.jpg|[[Ljåsmiing i Tinn|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. |Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
<onlyinclude>{{thumb|Ljåsmeder fra Tinn.jpg|[[Ljåsmiing i Tinn|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. |Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
'''[[Protoindustri]]''' (proto = før, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>  
<noinclude>{{Innhold høyre}}
</noinclude>
'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>  


== Omstridd teori ==
== Omstridd teori ==
Linje 13: Linje 15:
#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.
#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.
#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.
#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.
#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad.
#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad, ikkje produksjon.


== Utbreiing ==
== Utbreiing ==
Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk som ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>
Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk. Dei var ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>


Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland (Westfahlen, Schlesien, Sachsen) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>
Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>
   
   
I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]
I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]:
:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>
:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>


== Protoindustri i Noreg ==
== Protoindustri i Noreg ==
I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogsbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.  
I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982<ref>Hovland, E., Nordvik, H. og Tveite, S. 1982.</ref> blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.  


Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:
Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:
Linje 38: Linje 40:
Eit døme på ein protofabrikk er tekstilverksemda [[Enigheten|Enigheden]] i [[Stor-Elvdal]] frå 1785.
Eit døme på ein protofabrikk er tekstilverksemda [[Enigheten|Enigheden]] i [[Stor-Elvdal]] frå 1785.


Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i Landet»»,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> får ein innblikk i mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.  
Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i Landet»,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> er omhandla mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.  


Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.  
Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.  
Linje 51: Linje 53:
=== Oppland ===
=== Oppland ===
==== Hadeland ====
==== Hadeland ====
*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>
*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sal, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette - hadde Gunerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>
==== Toten ====
==== Toten ====
Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart  det prodsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt.
Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart  det produsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt.


*[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten|Les mer om treskjemakerne...]]
*[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten|Les mer om treskjemakerne...]]
Linje 93: Linje 95:
*Nordås, Hallvard: ''Gjesdal bygdebok 3. 1870-1989''. Gjesdal kommune 1989.
*Nordås, Hallvard: ''Gjesdal bygdebok 3. 1870-1989''. Gjesdal kommune 1989.
*Reksten, Erling: Europas historie 1500-1815. Eget forlag, Asker 1993.
*Reksten, Erling: Europas historie 1500-1815. Eget forlag, Asker 1993.
*Sundt, Eilert:  ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}, Ny utgave ved Gyldendal forlag, Oslo 1975 (bd. 8 av ''Eilert Sundt. Verker i utvalg''.)
*Sundt, Eilert:  ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}, Ny utgave ved Gyldendal forlag, Oslo 1975 (bd. 8 av ''Eilert Sundt. Verker i utvalg''.)
*Timberlid, Jan Anders: ''Bygdebok for Gaular. Band 2. Perioden 1660-1865 - vekst innafor faste rammer.'' Gaular sogenemnd, 19992.
*Timberlid, Jan Anders: ''Bygdebok for Gaular. Band 2. Perioden 1660-1865 - vekst innafor faste rammer.'' Gaular sogenemnd, 19992.
*Tranberg, Anna: «"Ledighed taales ikke". Plassfamilien på gardsarbeid» i ''Historisk tidsskrift'' 4/1990.
*Tranberg, Anna: «"Ledighed taales ikke". Plassfamilien på gardsarbeid» i ''Historisk tidsskrift'' 4/1990.
Linje 101: Linje 103:


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references />{{nn}}
 
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Industri og handverk]]
[[Kategori:Foretakslister]]
[[Kategori:Metode]]