Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | |||
{{thumb|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. | '''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed. | Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed. | ||
Mot slutten av 1500-tallet kom gården i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygninger, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød. | Mot slutten av 1500-tallet kom gården i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygninger, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. Det er antatt at Anne Trondsdatter Rustung, grev Bothwells fraskilte hustru, var husfrue her i 1594. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød. | ||
Som gårdsbruk var ikke Rød spesielt stort. Etter at man i 1909 kjøpte mer jord fra [[Glenne (gård i Halden)|Glenne]] ble det på rundt 220 dekar innmark, og fram til det var det altså enda mindre. Rikdommen lå i skogeiendommene langs [[Haldenvassdraget]] og i handelsvirksomheten som fulgte med disse. | Som gårdsbruk var ikke Rød spesielt stort. Etter at man i 1909 kjøpte mer jord fra [[Glenne (gård i Halden)|Glenne]] ble det på rundt 220 dekar innmark, og fram til det var det altså enda mindre. Rikdommen lå i skogeiendommene langs [[Haldenvassdraget]] og i handelsvirksomheten som fulgte med disse. | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde. | * Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde. | ||
* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685. | * [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685. | ||
: gift med [[Nils | : gift 1) med [[Peder Olsen Nordmand]] og 2) med [[Niels Stub (1637–1721)|Nils Kjeldsen Stub]]. | ||
* [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716) | * [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald. | ||
* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren 1716. | * [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716. | ||
* [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733. | * [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733. | ||
: Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn: | : Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn: | ||
| Linje 95: | Linje 96: | ||
===Spisestua=== | ===Spisestua=== | ||
Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i [[jugendstil | Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av [[Halfdan Berle]]. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart. | ||
På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder. | På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder. | ||
| Linje 197: | Linje 198: | ||
* {{Rød herregård 2010}}. | * {{Rød herregård 2010}}. | ||
* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010. | * Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010. | ||
* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}. | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[ | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[ | [[Kategori:Museer]] | ||
[[ | [[Kategori:Østfoldmuseene]] | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59.122835|N|11.368939|Ø}} | {{artikkelkoord|59.122835|N|11.368939|Ø}} | ||
{{bm}} | |||