Skribenter
95 088
redigeringer
Røros: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Se også [[Røros kommune]]'' | :''Se også [[Røros kommune]]'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Rorosmartna 20070220.JPG|Røros under | <onlyinclude>{{thumb|Rorosmartna 20070220.JPG|Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.|Hogne}} | ||
</onlyinclude>{{thumb|Håelva Gjettjønna.png|Røros sett fra sørøst, med [[Håelva (Røros)|Håelva]] til venstre og Gjettjønna, adskilt av ryggen «Langegga». Røros til høyre.|[[Norsk Folkemuseum]]}}<onlyinclude> | |||
'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]]. | |||
Fra [[ | Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune. | ||
I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene. | I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Gauldalen]] | [[Kategori:Gauldalen]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
'''Røros historie''' | |||
'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma | |||
1644 16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren. | |||
1645 Driften blir flytta til [[Storwartz gruve|Storwartz]] utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt, | |||
1646 Smelthytta blir tatt i bruk. [[Røros Kobberverk]] får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket | |||
enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling». | |||
1647 [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]] overtar Røros Kobberverk | |||
1651 Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk | |||
1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660 | |||
1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen | |||
1701 Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros | |||
Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året. | |||
Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem. | |||
1780 Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss». | |||
1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra, | |||
malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert. | |||
1977 Kobberverket innstilte driften. | |||