134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Finn Holden (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
'''Røros historie''' | |||
'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glomma | |||
1644 Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]]. 16 personer bor på Røros | |||
[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling». | |||
1646 Driften blir satt i gang på Storwartz gruve utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk | |||
1650-årene Staten selger krongods. Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge | |||
1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660 | |||
1666 Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk | |||
1669 Broren, Henning Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk | |||
1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679 | |||
Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen | |||
1701 Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros | |||
Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året. | |||
Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem. | |||
1780 Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss». | |||
1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra, | |||
malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert. | |||
1977 Kobberverket innstilte driften. | |||