Skribenter
95 115
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Smelthytta på Røros 134.JPG|Smelthytta på Røros, som nå er museum.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Smelthytta på Røros 134.JPG|Smelthytta på Røros, som nå er museum.|Chris Nyborg|2014}} | ||
{{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre på museet på Røros.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre på museet på Røros.|Chris Nyborg|2014}} | ||
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | {{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | ||
'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. Det første funnet av kobbermalm ble gjort i 1644, og to år senere ble bergstaden [[Røros]] grunnlagt ved gruva. Byen og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]]. | '''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. Det første funnet av kobbermalm ble gjort i 1644, og to år senere ble bergstaden [[Røros]] grunnlagt ved gruva. Byen og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]]. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved [[Hitteren]], elva som renner gjennom Røros. Det ble etter hvert i alt 11 smeltehytter innafor cirkumferensen. Det lønte seg nemlig å smelte nær gruvene. Selv om kobber er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengte for å drive smelteverket så stort at det ble lettere å transportere kobberet enn å sende alt kullet inn til ei sentral smeltehytte. | I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved [[Hitteren]], elva som renner gjennom Røros. Det ble etter hvert i alt 11 smeltehytter innafor cirkumferensen. Det lønte seg nemlig å smelte nær gruvene. Selv om kobber er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengte for å drive smelteverket så stort at det ble lettere å transportere kobberet enn å sende alt kullet inn til ei sentral smeltehytte. | ||
Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende | Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen. | ||
Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936. | Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936. | ||