323 355
redigeringer
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstadens var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende byen. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. Med kobberverkets store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikvel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedal av kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassene. | Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstadens var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende byen. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. Med kobberverkets store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikvel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedal av kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassene. | ||
Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var forøvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]]. | Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var forøvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]]. | ||
Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sokneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld|Haltdalen]] deltok. | Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sokneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld|Haltdalen]] deltok. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
I 1865 overdro kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til soknets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena. | I 1865 overdro kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til soknets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena. | ||
Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen. | Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen. | ||
==Kirkebygningen== | ==Kirkebygningen== | ||