Røykenvik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(om dagens virksomhet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Røykenvikbanens åpningsseremoni.png|[[Røykenvikbanen]]s åpningsseremoni med kronprins Gustav som frontfigur.|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}} | {{thumb|Røykenvikbanens åpningsseremoni.png|[[Røykenvikbanen]]s åpningsseremoni med kronprins Gustav som frontfigur.|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}} | ||
'''[[Røykenvik stasjon]]''' ved [[Randsfjorden]] på [[Hadeland]] var endestasjonen på [[Røykenvikbanen]], en sidebane til [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen lå i [[Brandbu kommune]], som i 1962 ble slått sammen med [[Gran kommune|Gran]]. Røykenvik stasjon ble åpnet i [[1900]] med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i [[1964]], og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokomotivstall som | '''[[Røykenvik stasjon]]''' ved [[Randsfjorden]] på [[Hadeland]] var endestasjonen på [[Røykenvikbanen]], en sidebane til [[Gjøvikbanen]]. Stasjonen lå i [[Brandbu kommune]], som i 1962 ble slått sammen med [[Gran kommune|Gran]]. Røykenvik stasjon ble åpnet i [[1900]] med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i [[1964]], og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokomotivstall som siden 2015 huser en restaurant og en interiørbutikk. | ||
Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved [[Randsfjorden]]s bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved [[Randsfjorden]]s bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | ||
*[https://www.dn.no/smak/restauranter/benedikte-ferner/roykenvik/mat/-et-godt-stykke-unna-klassisk-norsk-veimat/1-1-5480377 DN: «– Et godt stykke unna klassisk norsk veimat» (publisert 15. oktober 2015).] | |||
*Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Brandbu 1981. | *Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Brandbu 1981. | ||
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | *http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | ||
Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 10:00
Røykenvik stasjon ved Randsfjorden på Hadeland var endestasjonen på Røykenvikbanen, en sidebane til Gjøvikbanen. Stasjonen lå i Brandbu kommune, som i 1962 ble slått sammen med Gran. Røykenvik stasjon ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av Harald Kaas. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokomotivstall som siden 2015 huser en restaurant og en interiørbutikk.
Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik.
Røykenvik stasjonsbygning i murverk er tegnet av Harald Kaas og oppført 1900. Kilde Jernbanemuseet
Røykenvik stasjonsbygning 1900. Merk fransk tekst. Kilde Jernbanemuseet
Røykenvik stasjon, kaisporet med godsvogner og dampbåten Odin II. Kilde Jernbanemuseet
Røkenviken vandstation 1900. Pumpestasjon for damplokomotiver. Kilde Jernbanemuseet
Kilder
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- DN: «– Et godt stykke unna klassisk norsk veimat» (publisert 15. oktober 2015).
- Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Brandbu 1981.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |