323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref> | Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref> | ||
Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor. | Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor. Hun ble forøvrig også selv arrestert under krigen, og satt på [[Bayer'n]] fra 3. desember 1940 til 4. mars 1941. | ||
I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker. | I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}. | * Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}. | ||
* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}. | * Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}. | ||
* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}. | * Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}. | ||
* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}. | * Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}. | ||
* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}. | * Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}. | ||
* {{folketelling|pf01036392059036|Rachel Helland Grepp|1910|Kristiania kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01036392059036|Rachel Helland Grepp|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01036392059036|Rachel Grepp}}. | * {{hbr1-1|pf01036392059036|Rachel Grepp}}. | ||