322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det radikale bokmålet har i 2010-åra en nokså svak posisjon. Hovedgrunnen til det er at det i presse, litteratur og på skolen ofte er konservativt bokmål som brukes. For mange virker de radikale formene fremmede, og mange ser også på den som folkelige og vulgære. | Det radikale bokmålet har i 2010-åra en nokså svak posisjon. Hovedgrunnen til det er at det i presse, litteratur og på skolen ofte er konservativt bokmål som brukes. For mange virker de radikale formene fremmede, og mange ser også på den som folkelige og vulgære. | ||
Innen akademia er det i mange sammenhenger et svært sterkt press for å la være å skrive radikalt bokmål. [[Kjersti Wictorsen Kola]] viste i masteroppgava si til lektorstudiet i nordiske språk at bare én av seks tekster i [[Universitetet i Oslo]] sin bokmålsdatabase er skrevet på radikalt bokmål.<ref>Vogt, Yngve: [https://forskning.no/2015/08/flest-tekster-pa-konservativt-bokmal «Flest tekster på konservativt bokmål»], forskning.no. Publ. 2015-08-27, lest 2018-04-16.</ref> Akademikere har opplevd å bli avvist av tidsskrifter på grunn av bruk av radikalt bokmål.<ref>Muller, Elin Rekdal: [https://www.forskerforum.no/hvor-mye-a-endinger-kan-du-bruke-og-fortsatt-bli-tatt-alvorlig/ «Hvor mye a-endinger kan du bruke og fortsatt bli tatt alvorlig?», Forskerforum. Publ. 2017-09-14, lest 2018-04-16.</ref> Her det igjen nærliggende å vise til denne teksten; den er skrevet på radikalt bokmål, men i en «akademisk stil». | Innen akademia er det i mange sammenhenger et svært sterkt press for å la være å skrive radikalt bokmål. [[Kjersti Wictorsen Kola]] viste i masteroppgava si til lektorstudiet i nordiske språk at bare én av seks tekster i [[Universitetet i Oslo]] sin bokmålsdatabase er skrevet på radikalt bokmål.<ref>Vogt, Yngve: [https://forskning.no/2015/08/flest-tekster-pa-konservativt-bokmal «Flest tekster på konservativt bokmål»], forskning.no. Publ. 2015-08-27, lest 2018-04-16.</ref> Akademikere har opplevd å bli avvist av tidsskrifter på grunn av bruk av radikalt bokmål.<ref>Muller, Elin Rekdal: [https://www.forskerforum.no/hvor-mye-a-endinger-kan-du-bruke-og-fortsatt-bli-tatt-alvorlig/ «Hvor mye a-endinger kan du bruke og fortsatt bli tatt alvorlig?»], Forskerforum. Publ. 2017-09-14, lest 2018-04-16.</ref> Her det igjen nærliggende å vise til denne teksten; den er skrevet på radikalt bokmål, men i en «akademisk stil». | ||
[[Landslaget for språklig samling]] oppfordrer til bruk av radikalt bokmål som et middel for å komme fram til ett felles skriftspråk. | [[Landslaget for språklig samling]] oppfordrer til bruk av radikalt bokmål som et middel for å komme fram til ett felles skriftspråk. | ||