Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].
'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].


Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (f. 1878)|Henrik Andreas Henriksen]] (f. 1878) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (f. 1887)|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (f. 1887).  
Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (1878–1955))|Henrik Andreas Henriksen]] (1878–1955) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (1887–1965)|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (1887–1965). Hun var nummer to i en søskenflokk på ni. Familien var sjøsamer, og Ragna Henriksen gikk gjerne i samekofte – også mens hun var jobb som jordmor.  


Etter ungdomsskolen gikk hun jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka.
Tidlig året i 1944 overtok hun etter [[Torbjørg Trones]] som jordmor i Hillesøy. Hun ble populær, og ungene syntes det var spennende med ei samisk jordmor. Hun lærte dem enkelte samiske ord, som noen kunne huske mange år etter. Hun var flink til å sy, og lagde blant annet tøfler av saueskinn til seg selv og andre. Disse sydde hun sammen med reinsener med ei ''ime'', en tradisjonell samisk nåletype.


Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lavonjarg]] i Tana.
Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med kutteren [[Norfjell (motorkutter)|«Norfjell»]] i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de som var på land kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. At vaktbåten satte lyskasteren på dem gjorde det enda vanskeligere å se noe. Løsninga ble en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Skipperen på «Norfjell» så at hun holdt tak i båten en kort stund, men i det kalde vannet forsvant kreftene fort, og hun sank i havet. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka. Skipperen sto maktesløs på kutteren; han måtte hindre at hans eget fartøy gikk på grunn, og kom ikke fram til de forulykkede. Ragna Henriksen ble funnet i fjæra på [[Litje-Sommarøya]] dagen etter, og var lett å identifisere ettersom hun hadde på seg samekofte. Reitan ble funnet først utpå sommeren på sandbunnen ved Litje-Sommarøya, og ble identifisert av navnemerking på klærne. Ludvigsen forsvant på havet.
 
Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lávvonjárga]] i Tana, og ble stedt til hvile på [[Birkestrand kirkegård]] ved [[Tanaelva]]s utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».<ref>Brox 2009: 28</ref>
 
To furutrær som Ragna Henriksen planta på ei seter ved Lávvonjárga var fortsatt levende i 2009.<ref>Brox 2009: 29.</ref>
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==


* Brox, Hans S. (red.): ''Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune''. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}.
* {{Våre falne 4}}.
* {{Våre falne 4}}.


Linje 19: Linje 28:
[[Kategori:Tana kommune]]
[[Kategori:Tana kommune]]
[[Kategori:Lenvik kommune]]
[[Kategori:Lenvik kommune]]
[[kategori:Sjøsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}