Skribenter
95 108
redigeringer
Ragnar Sigvald Skancke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Rettsoppgjøret
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ragnar Skancke2.png|Fra arrestkortet i 1945.|Justismuseet|1945}} | <onlyinclude>{{thumb|Ragnar Skancke2.png|Fra arrestkortet i 1945.|Justismuseet|1945}} | ||
'''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge. | '''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. </onlyinclude>Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Ingeniørkarrieren== | ==Ingeniørkarrieren== | ||
Etter å ha tatt [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1908 begynte han på en teknologisk utdannelse. En kort tid var han i | Etter å ha tatt [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1908 begynte han på en teknologisk utdannelse, og i [[folketellinga 1910]] finner vi han som «Elek. Candidat» hjemme hos foreldrene på gården Sørås.<ref>{{folketelling|pf01036369000766|Ragnar Skanke|1910|Ås herred}}.</ref> En kort tid var han i praksis på [[Thunes mek. Verksted]] i Kristiania. I 1913 ble han diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe i Tyskland. Han ble så dosent ved [[Norges tekniske høgskole|Norges tekniske høiskole]] (NTH) i [[Trondheim]], der han var til 1918 da han ble ansatt som overingeniør ved [[Elektrisk Bureau]] i Kristiania. | ||
Etter noen år i næringslivet ønska han seg tilbake til forskning, og i 1923 ble han professor i elektronikk ved NTH. Han skrev flere vitenskapelige avhandlinger, artikler og lærebøker. Han hadde også noen patenter. Han underviste i svakstrømsteknikk, som var et nytt fag. I 1932 markerte han seg innen dette feltet med publikasjonen av ''Theorie der Wechselstrommaschinen'', der han hadde bearbeida et etterlatt manuskript av [[O.S. Bragstad]]. Han var formann i [[Norsk elektroteknisk forskning]]s trondheimsgruppe i 1926–1927, og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. | Etter noen år i næringslivet ønska han seg tilbake til forskning, og i 1923 ble han professor i elektronikk ved NTH. Han skrev flere vitenskapelige avhandlinger, artikler og lærebøker. Han hadde også noen patenter. Han underviste i svakstrømsteknikk, som var et nytt fag. I 1932 markerte han seg innen dette feltet med publikasjonen av ''Theorie der Wechselstrommaschinen'', der han hadde bearbeida et etterlatt manuskript av [[O.S. Bragstad]]. Han var formann i [[Norsk elektroteknisk forskning]]s trondheimsgruppe i 1926–1927, og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948. | Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948. | ||
Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar | <onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerhardsen]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. | ||
Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen. | Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude> | ||
==Referanser/noter== | ==Referanser/noter== | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[kategori:Ingeniører]] | [[kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Ås kommune]] | [[Kategori:Ås kommune]] | ||
| Linje 55: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1890]] | [[Kategori:Fødsler i 1890]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1948]] | [[Kategori:Dødsfall i 1948]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||