Skribenter
95 092
redigeringer
Ragnar Sigvald Skancke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Rettsoppgjøret
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ragnar Skancke2.png|Fra arrestkortet i 1945.|Justismuseet|1945}} | <onlyinclude>{{thumb|Ragnar Skancke2.png|Fra arrestkortet i 1945.|Justismuseet|1945}} | ||
'''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge. | '''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. </onlyinclude>Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948. | Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948. | ||
Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar | <onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerhardsen]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. | ||
Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen. | Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude> | ||
==Referanser/noter== | ==Referanser/noter== | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[kategori:Ingeniører]] | [[kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Ås kommune]] | [[Kategori:Ås kommune]] | ||