Ragnar Sigvald Skancke: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 30: Linje 30:
Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.
Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.


<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerharden]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.
<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerhardsen]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.


Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude>
Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude>
Skribenter
95 081

redigeringer