Skribenter
95 108
redigeringer
Ragnhild Butenschøn (1912–1992): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ragnhild Butenschøn (1912–1992) (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 08:05
, 27. jun. 2019→Liv: språk
m (kategorier m.m.) |
(→Liv: språk) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)|Spektrum]]''. | Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)|Spektrum]]''. | ||
Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. | Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. Hun laget skulpturen «Regnbuen» i bronse og sveiset kobber og messing, som er et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]]. Denne ble seks år etter hans død reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. I 2002 ble denne tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]]. | ||
I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984. | I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1912]] | [[Kategori:Fødsler i 1912]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1992]] | [[Kategori:Dødsfall i 1992]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||