276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ragnhild Jølsen.jpg|Ragnhild Jølsen i 1905|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Ragnhild Jølsen.jpg|Ragnhild Jølsen i 1905|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}} | ||
'''[[Ragnhild Jølsen|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[ | '''[[Ragnhild Jølsen|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Ekeberg (Enebakk gnr. 116/1)|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude> | <onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude> | ||
De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[ | De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[Kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891. | ||
Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel|Blomqvist]]. | Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel|Blomqvist]]. | ||
Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk. | Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk. | ||
== Forfatterskap == | == Forfatterskap == | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk. | Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk. | ||
Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i Firenze og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter. | Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i [[Firenze]] og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter. | ||
Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær. | Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909. | [[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909. | ||
Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og | Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulet'' fra 1964. | ||
[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten. | [[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten. | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
*''Ve's mor'' (1903) | *''Ve's mor'' (1903). Utg. Aschehoug. 1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010063006053}}. | ||
*''Rikka Gan'' (1904) | *''Rikka Gan'' (1904). Utg. Aschehoug. 1904. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016012008009}}. | ||
*''Fernanda Mona'' (1905) | *''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}. | ||
*''Hollases Krønike'' (1906) | *''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}. | ||
*''Brukshistorier'' (1907) | *''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}. | ||
*''Efterlatte arbeider'' (1908) | *''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}. | ||
*''Samlede skrifter'' (1909) | *''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
{{DEFAULTSORT:Jølsen, Ragnhild}} | {{DEFAULTSORT:Jølsen, Ragnhild}} | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Enebakk kommune]] | [[Kategori:Enebakk kommune]] | ||
| Linje 60: | Linje 62: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1875]] | [[Kategori:Fødsler i 1875]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1908]] | [[Kategori:Dødsfall i 1908]] | ||