Ragnhild Jølsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Ekeberg > Eikeberg)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Ragnhild Teodora Jølsen''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Eikeberg i Enebakk|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]],<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> var en forfatter fra Enebakk.
<onlyinclude>{{thumb|Ragnhild Jølsen.jpg|Ragnhild Jølsen i 1905|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}
'''[[Ragnhild Jølsen|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Ekeberg (Enebakk gnr. 116/1)|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude>


Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1630-årene]].
== Bakgrunn ==
<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude>


De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[Kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.
Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel|Blomqvist]].
Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.
== Forfatterskap ==
Før hennes debut som forfatter i 1902 hadde hun skrevet i seks til syv år. Ukeblandet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'' publiserte hennes første fortelling ''Digerheim Herreborg''. I tiden som fulgte hadde hun produktive, men krevende år, begge foreldrene døde, moren i 1903, faren i 1906, og dobbelarbeidet som sykepleier for disse var utmattende. Kompliserte kjærlighetsforhold gjordene hverdagen enda vanskeligere. Likevel ga hun ut hvert år i perioden 1903 til 1906 en ny roman: ''Ve's Mor'', ''Rikka Gan'', ''Fernanda Mona'' og ''Hollases Krønike'' og i 1907 novellesamlingen ''Brukshistorier''.
<onlyinclude>Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1634]].</onlyinclude>
Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk.
Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i [[Firenze]] og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter.
Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær.
== Død og ettermæle ==
Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.
Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.


Ragnhild Jølsen var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Hun var ugift. [[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.
Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på [[Enebakk kirkegård]].
 
[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.  
 
Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulet'' fra 1964.
 
[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.


==Bibliografi==
==Bibliografi==
*Ve's mor (1903)  
*''Ve's mor'' (1903). Utg. Aschehoug. 1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010063006053}}.
*Rikka Gan (1904)  
*''Rikka Gan'' (1904). Utg. Aschehoug. 1904. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016012008009}}.
*Fernanda Mona (1905)  
*''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}.
*Hollases Krønike (1906)  
*''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}.
*Brukshistorier (1907)  
*''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}.
*Efterlatte arbeider (1908)
*''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}.
*Samlede skrifter (1909)
*''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}.


==Kilder==
==Kilder==
* [https://nbl.snl.no/Ragnhild_Jølsen Ragnhild Jølsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
*''[[Norsk biografisk leksikon]]'', bd 5, s. 177-178.
*''[[Norsk biografisk leksikon]]'', bd 5, s. 177-178.
* {{folketelling|pf01052046004570|Ragnhild Theodora Jølsen|1875|Enebakk prestegjeld}}.


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052046004570|Ragnhild Jølsen}}.


{{DEFAULTSORT:Jølsen, Ragnhild}}
{{DEFAULTSORT:Jølsen, Ragnhild}}
[[Kategori:Personer fra Enebakk kommune]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Enebakk kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]