lokalhistoriewiki.no

Ragnhild Magerøy: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Ragnhild Magerøy (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 11:35

667 byte lagt til ,  18. des. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
<onlyinclude>'''[[Ragnhild Magerøy]]''' (født 9. juli 1920 i [[Fræna kommune|Fræna]], død 16. november 2010 i [[Tønsberg]]) var forfatter.
'''[[Ragnhild Magerøy]]''' (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.


Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den [[Norden|nordiske]] [[mellomalderen]] og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som [[Gunnhild Gormsdotter]] (gift med [[Eirik Blodøks]]), [[Ingerid Ragnvaldsdotter]] (gift med [[Harald Gille]]) og sønnen hennes, biskopen [[Nikolas Arneson]]. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet.
Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).


Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til [[P. A. Munch]] og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til [[Israel]], [[Isle of Man]], [[Skottland]] og [[Irland]].
Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den [[Norden|nordiske]] [[mellomalderen]] og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som [[Gunnhild Gormsdotter]] (gift med [[Eirik Blodøks]]), [[Ingerid Ragnvaldsdotter]] (gift med [[Harald Gille]]) og sønnen hennes, biskopen [[Nikolas Arneson]]. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
 
Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til [[P. A. Munch]] og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til [[Israel]], [[Isle of Man]], [[Skottland]] og [[Irland]].</onlyinclude>


Ragnhild Magerøy var gift to ganger, med Idar Olsen fra 1945 til 1962 og med Nachman Kahan fra 1968 til han døde i 1984. Hun bodde en tid i [[Oslo]], [[Landåsbygda]], [[Gjøvik]] og senere [[Bærum]] før hun bosatte seg i [[Tønsberg]].  
Ragnhild Magerøy var gift to ganger, med Idar Olsen fra 1945 til 1962 og med Nachman Kahan fra 1968 til han døde i 1984. Hun bodde en tid i [[Oslo]], [[Landåsbygda]], [[Gjøvik]] og senere [[Bærum]] før hun bosatte seg i [[Tønsberg]].  
Linje 11: Linje 12:


Hun flyttet til Landåsbygda i 1967 med sin andre ektemann etter at han falt veldig for bygda under et opphold på Landåsen. Paret bodde der fram til 1987. Magerøy var veldig aktiv i litteraturlivet og kulturlivet i Oppland, og i Landåsbygda hadde hun blant annet en bokbar hvor en kunne få låne bøker.  
Hun flyttet til Landåsbygda i 1967 med sin andre ektemann etter at han falt veldig for bygda under et opphold på Landåsen. Paret bodde der fram til 1987. Magerøy var veldig aktiv i litteraturlivet og kulturlivet i Oppland, og i Landåsbygda hadde hun blant annet en bokbar hvor en kunne få låne bøker.  
Sambygdingen Hans Olav Brenner har uttalt at hun var sin tids Anne B. Ragde. Med debuten om Gunhild i 1957, som senere skulle bli en trilogi, gikk Magerøy fra å være husmor i Eide på Nordmøre til plutselig å bli en del av den litterære eliten, forteller Brenner.


Hun var en ivrig bibliotekbruker, og mens hun bodde i Landåsbygda, dro hun og mannen en dag i uka til Gjøvik bibliotek og lånte bøker.
Sambygdingen [[Hans Olav Brenner]] uttalte i 2007 at hun var sin tids Anne B. Ragde. Med debuten om Gunhild i 1957, som senere skulle bli en trilogi, gikk Magerøy fra å være husmor i Eide på Nordmøre til plutselig å bli en del av den litterære eliten, forteller Brenner.


Hun var en ivrig bibliotekbruker, og mens hun bodde i Landåsbygda, dro hun og mannen en dag i uka til [[Gjøvik bibliotek]] og lånte bøker. Hun skrev også i lokalavisa ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.


Magerøy vant [[Doblougprisen]] i 1975.
Magerøy vant [[Doblougprisen]] i 1975.
Linje 38: Linje 39:
* ''Den hvite steinen'', 1995
* ''Den hvite steinen'', 1995
* ''Hallfrid'', 1997
* ''Hallfrid'', 1997
* ''Blodig arv'', 2008  
* ''Blodig arv'', 2008
 
=== Sakprosa ===
=== Sakprosa ===
* ''Spotlight på sagaen'' (essay) 1991
* ''Spotlight på sagaen'' (essay) 1991
Linje 45: Linje 47:


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://www.oa.no/arkiv/landasbygdas-litteraturkjendiser/s/1-81-3030260 Landåsbygdas litteraturkjendiser (artikkel i oa.no 24. september 2007).]
*Opplysninger fra Turid Syversen, Oppland fylkesbibliotek (2019).
*{{Digitalarkivet|pc00000002694162|Ragnhild E Magerøy|Døde 1951 - 2014}}
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Ragnhild_Mager%C3%B8y|Ragnhild Magerøy}}
* {{hbr1-1|pc00000002694162|Ragnhild Magerøy}}.


* [https://nbl.snl.no/Ragnhild_Mager%C3%B8y Ragnhild Magerøy – utdypning (NBL-artikkel)]
{{DEFAULTSORT:Magerøy, Ragnhild}}
* [https://www.oa.no/arkiv/landasbygdas-litteraturkjendiser/s/1-81-3030260 Landåsbygdas litteraturkjendiser (artikkel i oa.no 24. september 2007)]
 
 
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1920]]
[[Kategori:Fødsler i 1920]]
[[Kategori:Dødsfall i 2012]]
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
[[Kategori:Fræna kommune]]
[[Kategori:Fræna]]
[[Kategori:Hustadvika kommune]]
[[Kategori:Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
{{F1}}
{{bm}}
{{bm}}
{{KL}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1257716...2028815»