323 649
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I 2004 kom så saken opp igjen. Året før hadde [[Ronald Inndal]] fortalt historia i ''[[Trønder-Avisa]]'', og nå ville etterkommere av folket på Ottmo finne ut av det hele. [[Magne Ottermo]], sønn av [[Laurits Ottermo (f. 1883)|Laurits Ottermo]] som var en av Ragnhilds brødre, stilte sammen med Ragnhilds barnebarn [[Ove Snekkermo]] opp for å gi blodprøver som kunne DNA-testes. [[Rettsmedisinsk institutt]] kom fram til at det ikke kan bevises at de to er i slekt. Problemet er at slektskap vises tydelig for søsken eller barn/foreldre, og noe mindre tydelig for søskenbarn. Her er det snakk om to forskjellige generasjoner, en nevø og et barnebarn av Ragnhild, og dermed kan ikke analysen være sikker. | I 2004 kom så saken opp igjen. Året før hadde [[Ronald Inndal]] fortalt historia i ''[[Trønder-Avisa]]'', og nå ville etterkommere av folket på Ottmo finne ut av det hele. [[Magne Ottermo]], sønn av [[Laurits Ottermo (f. 1883)|Laurits Ottermo]] som var en av Ragnhilds brødre, stilte sammen med Ragnhilds barnebarn [[Ove Snekkermo]] opp for å gi blodprøver som kunne DNA-testes. [[Rettsmedisinsk institutt]] kom fram til at det ikke kan bevises at de to er i slekt. Problemet er at slektskap vises tydelig for søsken eller barn/foreldre, og noe mindre tydelig for søskenbarn. Her er det snakk om to forskjellige generasjoner, en nevø og et barnebarn av Ragnhild, og dermed kan ikke analysen være sikker. | ||
Etter at den første DNA-analysen ble utført tok [[Klara Fredriksson]] kontakt. Hun var det siste gjenlevende av barna til Ole og Ragnhild, og var bosatt i Duved i Sverige. Dermed kunne man teste hennes DNA opp mot Magne Ottermos, altså to angivelige søskenbarn. Dette skal ifølge Rettsmedisinsk institutt kunne gi full visshet, uten at det alltid er mulig. Resultatet var at de to ikke er i slekt, med en bevisverdi på 1:30. Det er altså 30 ganger større sjanse for at de ikke er i slekt enn at de er det. | Etter at den første DNA-analysen ble utført tok [[Klara Fredriksson]] kontakt. Hun var det siste gjenlevende av barna til Ole og Ragnhild, og var bosatt i Duved i Sverige. Dermed kunne man teste hennes DNA opp mot Magne Ottermos, altså to angivelige søskenbarn. Dette skal ifølge Rettsmedisinsk institutt kunne gi full visshet, uten at det alltid er mulig. Resultatet var at de to ikke er i slekt, med en bevisverdi på 1:30. Det er altså 30 ganger større sjanse for at de ikke er i slekt enn at de er det. Dette utløser noen nye spørsmål: Ble hun sommeren 1893 stjålet fra sin egentlige familie, taterfølget som kom til Foldereid? Rett nok var de fleste i følget mørke i håret, men lyse lugger dukka til tider opp – romanifolk fikk stadig følge av andre omstreifere. Hun kan også ha vært ei jente de hadde tatt til seg eller som de hadde fått overlevert, for eksempel av ei mor som ville skjule skammen med å ha fått barn utafor ekteskap. Det er altså på ingen måte utenkelig at hun egentlig tilhørte taterfølget, og at de ikke turte å sette seg til motverge mot den store hopen av sinte bygdefolk. Det neste spørsmålet som melder seg er om ei jente som hadde fått en familie og ei hjembygd i Foldereid følte seg pressa til å oppgi dette på falske premisser. I så fall får en si at trøsten er at hun ble fikk et godt liv og fem barn med Ole Snekkermo, og at uansett om hun kanskje ikke ''var'' Ragnhild Ottermo, så ''ble'' hun Ragnhild Snekkermo. | ||
Ove Snekkermo ga i 2006 ut romanen ''Den kvite engelen'', som forteller bestemoras historie. Ved å velge romanformen kunne han lage et rammeverk basert på det vi vet sikkert, og så fylle inn med sin egen fortelling. Her har han også i et etterord fortalt om DNA-analysene. | Ove Snekkermo ga i 2006 ut romanen ''Den kvite engelen'', som forteller bestemoras historie. Ved å velge romanformen kunne han lage et rammeverk basert på det vi vet sikkert, og så fylle inn med sin egen fortelling. Her har han også i et etterord fortalt om DNA-analysene. | ||