Raketthendelsen på Andøya 1995

.

Rakett skutt fra Andøya rakettskytefelt 23. mars 2023
Foto: Rune Stave

Raketthendelsen på Andøya 1995 var i utgangspunktet en rutinemessig oppksytning av en rakett, men ble raskt en svært dramatisk hendelse. Det var en vintermorgen 25. januar 1995 at en forskningsrakett ble skutt opp fra Andøya rakettskytefelt, også kjent som Oksebåsen Rakettskytefelt, klokken 07:24. Denne rakettoppskytningen hadde fra Oksebåsens side vært som alle andre, med unntak av at denne raketten var større og skulle lengre og høyere enn det som hadde vært gjort tidligere. Det var blant annet mørketiden med en dag uten tydelig månelys som førte til de gode forholdene. Dette var en fire-trinns rakett som også var nytt Den hadde blitt skutt nordover mot Svalbard.[1] Denne oppskytingen ledet likevel til en av verdens mest dramatiske hendelser. Til NRK uttalte CIA-veteran Peter Pry at verden aldri har vært så nær en atomkrig som denne dagen.[2]

Fra Oksebåsen hadde oppskytningen vært en suksess. De hadde fått de resultatene de forventet og oppskytningen hadde vært nominell og uten uventede hendelser fra rakettskytefeltets side. Likevel kom det til etter hvert veldig mange telefoner til rakettskytefeltet som ønsket å vite hva som hadde skjedd. Blant annet NTB tok kontakt med Oksebåsen for å meddele at de hadde blitt kontaktet av russiske medier.[1] På russiske radar hadde opplevelsen vært noe helt annerledes. Russiske myndigheter hadde sett raketten og trodde at det var en amerikansk ubåt som hadde avfyrt atomvåpen mot Russland. Russiske myndigheter hadde til gjengjeld valgt å forberede et atomangrep som svar.[2]

Pågangen fra media var stor. Det var aviser både nasjonalt og internasjonalt som kom til Andøya og det var liten tid til annet enn å svare på telefoner i flere dager etterpå for de ansatte.[1]

Rutinene ble ikke endret som et resultat av hendelsen. Kontakten som skulle til andre land om oppskytninger skulle gå fra utenriksdepartementet og videre til de landene som Norge hadde diplomatisk kontakt med. Der ble Russland varslet på lik linje som andre ganger, og utenriksdepartementet hadde mottatt en bekreftelse på at varslet var blitt mottatt.[1]

Selv har Andøya rakettskytefelt vært et populært sted for forskning i internasjonal sammenheng. Feltet ble opprettet 18. august 1962 som et sammarbeidsprosjekt mellom Norge, Danmark og USA. I ettertid har flere andre land brukt rakettskytefeltet.[3]

Den store historien om lille Andøya

Det har vært stor mediedekning flere år etterpå. De to amerikanske mediegigantene CNN og PBS ga blant annet Andøy oppmerksomhet.[4][5] Nrk ga ut en dokumentar så sent som i januar 2023,[6]  og Ylvis brødrene dedikerte en av episodene i deres TV-show Stories from Norway til hendelsen.[7]

Andøya i storpolitikken

Det var i 1995 ikke lenge siden den kalde krigen hadde blitt avsluttet. Norge hadde vært et medlem av NATO siden starten. Russland hadde gått til krig i Tsjetsjenia og Russland var beskrevet av amerikanske myndigheter som et land som ikke var i en stabil politisk situasjon. Likevel var situasjonen mellom Russland og USA stabil. Det hadde vært en periode med avspenning mellom USA og Russland. Så for Russiske myndigheter ville det komme som en stor overraskelse å se hva som kunne være et angrep. Boris Jeltsin, daværende president av Russland ga et intervju dagen etter hvor han sa at han for første gang tok i bruk atomkofferten. Senere bekreftet viktige individer i det russiske forsvaret at det var nært at Russland hadde sendt atomraketter i forsvar. Dette har likevel blitt et omstridt tema. Russland har senere blitt kritisert for å bruke hendelsen til å skape oppstyr for å øke sin internasjonale status. En særlig sterk uenighet var påstandene om at Russland hadde skutt ned raketten. Noe Andøya rakettskytefelt tydelig benektet og som senere ble bekreftet å være feil av Russiske medier selv.[8]

I ettertid har hendelsen blant annet blitt brukt til å kritisere Norge for sin aktive rakettforskning etter krigsutbruddet mellom Ukraina og Russland. Tidligere nevnte Peter Vincent Pry er en som har vært aktivt på banen for å oppfordre til å ikke skyte opp raketter av sikkerhetsmessige årsaker. Pry roste Sverige for valget om å stoppe oppskytningene som ble gjort like utenfor Kiruna, og uttrykket en klar oppfordring om at Norge burde gå samme veien, og beskrev avgjørelsen om at Andøya Rakettskytefelt skal fortsette å skyte opp raketter som uansvarlig.[9]

Konsernsjefen ved Andøya Space Center Ketil Olsen har til gjengjeld uttrykket forundring med valget til Sverige. Sverige som uttrykket en bekymring om at signalene kunne mistolkes med vilje valgte legge rakettoppskytningen sin på is. Det blir trukket frem av Ketil Olsen at rutinene i Russland antageligvis har blitt bedre siden rakett hendelsen.[10]

Peter Vincent Pry har på sin side gitt Andøya mye oppmerksomhet etter 25. januar 1995. Boken hans War Scare har blant annet en av seks deler som tar for seg rakett hendelsen.[11] Peter Pry har i ettertid vært en sentral del av flere dokumentarer og ble intervjuet både i NRK dokumentaren fra 2023 og Ylvis program Stories From Norway.

Minnet Andøya sitter igjen med

For Andøy-væringene er det vanskelig å huske den dagen uten å huske hva som skjedde i ettertid. Verdens søkelys var rettet mot Nord-Norge. Og oppmerksomheten som kom i ettertid. Det var presse fra hele verden som ønsket å få kontakt med de som hadde vært involvert i oppskytningen av raketten. Den lokale fortellingen var en bad guy i Boris Jeltsin. Selv om det i ettertid er mindre tydelig hvem som skulle ha skylden, stod man i dagene etterpå med et bilde av det store Russland som var mot lille Andøya.[12]

Et av de klareste minnene som ligger igjen fra denne dagen var en t-skjorte som ble printet med ordene “We almost started World War III Andøya Norway”. T-skjorten hadde et moderat salg å begynne med, men opplevde en stor økning etter at tidligere statsminister Kåre Willoch kritiserte T-skjorten. Willoch beskrev den som dårlig humor og at nestenkatastrofen ikke var noe man skulle spøke med. Det var da salget av t-skjorten tok kraftig av.[13]  Mannen bak t-skjorten heter Svein Spjelkavik. Han var en sterk kulturell figur på Andøya. Allerede i 1986 vant Spjelkavik kulturprisen.[14]

Hendelsen har satt et klart preg på et samfunn. I dag heter rakettskytefeltet Andøya Space Center og det er nasjonale ambisjoner om å gjøre Norge til en ledende romfartsnasjon.[15] Likevel går store deler av oppmerksomheten til Andøya Space Center til hendelsen 1995.[12]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Kjell Bøen Dialog
  2. 2,0 2,1 https://www.nrk.no/nordland/_-aldri-vaert-naermere-atomkrig-1.8005229
  3. https://andoyaspace.no/who-we-are/history/
  4. http://edition.cnn.com/TECH/space/9901/21/rocket.launch/
  5. https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/russia/closecall/
  6. https://tv.nrk.no/program/KOID75003221
  7. https://www.imdb.com/title/tt8169672/
  8. https://tv.nrk.no/program/KOID75003221
  9. https://www.nrk.no/nordland/cia-veteran-reagerer-andoya-space-sin-oppskytning-av-nasa-rakett-1.15887801
  10. https://www.nrk.no/nordland/andoya-space-vil-fortsette-a-skyte-opp-raketter-_-i-sverige-har-de-stanset-virksomheten-1.15886952
  11. https://www.amazon.co.uk/War-Scare-Russia-America-Nuclear/dp/0275966437?
  12. 12,0 12,1 Svein Spjelkavik Dialog
  13. https://www.nrk.no/nordland/svein-fikk-kjeft-for-t-skjorta-1.8011943
  14. https://www.vesteraalen.info/andoy_kulturpriser.htm
  15. https://www.nrk.no/nordland/andoya-spaceport-bygges-for-at-norge-skal-vinne-romkapplopet-1.16031606