Rakkestad: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Rakkestad tettsted 3361697555 6dc21d5898 o.jpg|Jordbruksbygda Rakkestad omgir tettstedet med samme navn.}}

'''[[Rakkestad]]''' er ei jordbruksbygd i [[Østfold]]. Bygda utgjør størstedelen av [[Rakkestad kommune]], med [[Rakkestad (tettsted)|tettstedet Rakkestad]] som sentrum, og avgrenses gjerne til [[Rakkestad sokn]], slik det blant annet gjøres i ''Rakkestad bygdebok''. Mot sør kan grensa strekkes noe inn i Degernes sokn, ettersom [[Rakkestadelva]] der utgjør en naturlig grense som tidligere også var soknegrense. Bygda og kommunen regnes som et av de viktigste jordbruksområdene i fylket. En finner også en del industri ved tettstedet.

Boplasser som er funnet på [[Høgnipen]] i Degernes, sør for Rakkestad, antas å være omkring 11 000 år gamle. Dette er blant de eldste sporene etter mennesker i Norge, og er knytta til [[Fosnakulturen]]. Høgnipa strekker seg til 192 moh, og lå den gang boplassene var i bruk ved strandlinja. I Rakkestad finner en mange spor fra [[bronsealder]] og [[jernalder]] i bygda, blant annet etter beitelandskap. Det er funnet flere gravfelt fra jernalderen, ofte tydelig knytta til gårdene.

[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] med Rakkestad sokn og [[Degernes sokn|Degernes anneks]]. Deler av [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.  

Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjeringen (Østfold)|Lillefjeringen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad, og brukte da tittelen [[fogd]]. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].