323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Griegs undersøkelse == | == Griegs undersøkelse == | ||
[[Sigurd Jebsen Grieg (1894–1973)|Sigurd Jebsen Grieg]], arkeolog og senere museumsdirektør, ble den neste som undersøkte | [[Sigurd Jebsen Grieg (1894–1973)|Sigurd Jebsen Grieg]], arkeolog og senere museumsdirektør, ble den neste som undersøkte haugen. Sommeren 1939 stilte han med et stort arbeidslag. Arbeidsledigheten var høy, så han fikk med seg arbeidsledige på [[nødsarbeid]]. [[Harald Alfsen]] var teknisk leder for utgravinga. Grieg la to breie sjakter fra sørøst og sørvest, og mindre sjakter i nord og øst. Heller ikke denne gang ble det funnet noen grav. Man fant noen ildsteder, kullflekker og trespader. Han oppnådde derimot å finne ut mer om konstruksjonen av haugen. | ||
De fant ut at haugen var lagt på et platå som var rundt seks meter høyt. Der var det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform. Mellom disse lå tykke lag av leire, sand og jord. Grieg beregna at omkring 80 000 kubikkmeter fyllmasse gikk med i haugen, men dette ble senere nedjustert til omkring 26 000 kubikkmeter. I det øverste laget lå det omkring 25 000 stokker. Dette betyr at så mye som 1000 [[dekar]] skog ble hogd for å anlegge den. I og med at han ikke fant noen grav, mente Grieg at det var en [[kenotaf]] over en høvdig eller stormann, altså en minnehaug på et annet sted enn der denne personen var gravlagt. Andre mente den heller måtte ha vært en tinghaug eller høysetehaug. | De fant ut at haugen var lagt på et platå som var rundt seks meter høyt. Der var det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform. Mellom disse lå tykke lag av leire, sand og jord. Grieg beregna at omkring 80 000 kubikkmeter fyllmasse gikk med i haugen, men dette ble senere nedjustert til omkring 26 000 kubikkmeter. I det øverste laget lå det omkring 25 000 stokker. Dette betyr at så mye som 1000 [[dekar]] skog ble hogd for å anlegge den. I og med at han ikke fant noen grav, mente Grieg at det var en [[kenotaf]] over en høvdig eller stormann, altså en minnehaug på et annet sted enn der denne personen var gravlagt. Andre mente den heller måtte ha vært en tinghaug eller høysetehaug. | ||