lokalhistoriewiki.no

Ramstad med Rustad (gård i Eidsberg): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Ramstad med Rustad (gård i Eidsberg) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:32

1 757 byte lagt til ,  7 februar
m
Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Østfold»
m (Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Østfold»)
 
(42 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Ramstad med Rustad ==
{{Infoboks gard
er en matrikkelgård i Eidsberg kommune, Hærland sogn. Gården ligger ca 2 – 3 km nordøst for Mysen.
| målform      =
Fram til matrikkelforarbeidet i 1819 var Ramstad og Rustad 2 gårder. Matrikkelen fra 1723 viser at begge var matrikkelgårder som ble regnet som <<Fulde Gaarde>>  og begge hadde en skyld på 17½ lpd.
| bgfarge      =
Videre omtale av matrikkelgården Rustad fram til 1819:  (Se 182/3 Rustad)
| navn          = Ramstad med Rustad
| bilde        = Kartbilde 182 Ramstad med Rustad.jpg
| bildetekst    = Kart over matrikkelgården Ramstad med Rustad
| altnavn      =
| førstnevnt    = 1616
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          = [[Hærland (Eidsberg)]]
| kommune      = [[Eidsberg]]
| fylke        = [[Østfold fylke|Østfold]]
| gnr          = 182
| bnr          = 1,2,3
| folketellinger=
| areal        =  
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      =
| postnr        = 1850
}}
'''[[Ramstad med Rustad (gård i Eidsberg)|Ramstad med Rustad]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Eidsberg kommune]], [[Hærland (Eidsberg)]] sogn. Gården ligger ca 2 – 3 km nordøst for Mysen.
Fram til matrikkelforarbeidet i 1819 var Ramstad og Rustad 2 gårder. Matrikkelen fra 1723 viser at begge var matrikkelgårder som ble regnet som <<Fulde Gaarde>>  og begge hadde en skyld på 17½ lpd.  
 
Videre omtale av matrikkelgården Rustad fram til 1819:  (Se '''182/3 Rustad''')
   
   
Ramstad hørte til Eidsberg prestebol, og var fra 1742 kapellangård. I 1788 arvet Oberst Michelet Rustad, som i hovedsak var et møllebruk, og kjøpte Kjeserud i 1797. I 1798 fikk Michelet til en avtale om makeskifte, slik at han fikk overta Ramstad og Kjeserud ble kapellangård. Ved matrikkelforarbeidet i 1819 ble gårdene Ramstad og Rustad sammenføyd til én gård og fikk løpenr. 268.  
Ramstad hørte til Eidsberg prestebol, og var fra 1742 kapellangård. I 1788 arvet Oberst Michelet Rustad, som i hovedsak var et møllebruk, og kjøpte Kjeserud i 1797. I 1798 fikk Michelet til en avtale om makeskifte, slik at han fikk overta Ramstad og Kjeserud ble kapellangård. Ved matrikkelforarbeidet i 1819 ble gårdene Ramstad og Rustad sammenføyd til én gård og fikk løpenr. 268.  
Oberst Michelet var en aktiv gårdbruker. Han fikk bygget ny sag i 1800, og videreutviklet mølledriften. Neste eier, Aksel Hemmingsen fortsatte dette arbeidet. Ved folketellingen i 1875 var det lokalisert rundt Rustadfossen, mølle,sagbruk, garveri og farveri. Det bodde til sammen 43 personer på gården fordelt på 7 familier.
Oberst Michelet var en aktiv gårdbruker. Han fikk bygget ny sag i 1800, og videreutviklet mølledriften. Neste eier, Aksel Hemmingsen fortsatte dette arbeidet. Ved folketellingen i 1875 var det lokalisert rundt Rustadfossen, mølle,sagbruk, garveri og farveri. Det bodde til sammen 43 personer på gården fordelt på 7 familier.


Linje 10: Linje 34:
I dag utgjør en god del av matrikkelgården 182 Ramstad med Rustad bl.a. <<Ramstad industrifelt>> hvor det er etablert mange forskjellige virksomheter.
I dag utgjør en god del av matrikkelgården 182 Ramstad med Rustad bl.a. <<Ramstad industrifelt>> hvor det er etablert mange forskjellige virksomheter.


'''Historie'''
{| class="wikitable"
|-
! Gnr./Bnr. !! Bruksnavn !! Type eiendom !! Utskilt fra !!Matrikulert !! Har hjemmel 2018 !! Adresse – Merknader
|-
| 182/1 || Ramstad || Gårdsbruk ||  ||  || Kjær Thor-Egil Opsahl || Ørjeveien 347, 1850 MYSEN
|-
| 182/2|| Rustad bruk || Gårdsbruk || 182/1 || 1898|| Soli Magnus|| Ørjeveien 228,  1850 MYSEN
|-
| 182/3 || Rustad || Gårdsbruk || 182/1 || 1898 || Homstvedt Ole Jørgen ||Ingen adresse
|-
| 182/4 ||Rova || || 182/3 ||1919  || Vesteng Solveig Irene  ||Ingen adresse Areal  0 m2 ||
|}
== Historie ==


Eier: Hørte til Eidsberg prestebol. Fra 1742 kapellangård.
'''Eier: Hørte til Eidsberg prestebol. Fra 1742 kapellangård.'''




Linje 71: Linje 107:
Hr. Støren fordrer besiktelse, da forgjengeren Borch har gitt 150 rdl. for bygningen på Ramstad som residerende kapellangård, og vil ha det av etterfølgeren. Borch overtok den etter hr. Sommer.
Hr. Støren fordrer besiktelse, da forgjengeren Borch har gitt 150 rdl. for bygningen på Ramstad som residerende kapellangård, og vil ha det av etterfølgeren. Borch overtok den etter hr. Sommer.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
| 1. || Ladebygningen har 2 lader og 1 låve, i åbotsfør stand. 1 ny tømmerstokk mangler på venstre lades søndre vegg. Søndre og østre vegg er sydd med bakhun, noe mangler, trenger 2 tylfter bakhun. Vindskier behøves og reparasjon på østre ende. Manglene settes til || 4-0-0
| 1. || Ladebygningen har 2 lader og 1 låve, i åbotsfør stand. 1 ny tømmerstokk mangler på venstre lades søndre vegg. Søndre og østre vegg er sydd med bakhun, noe mangler, trenger 2 tylfter bakhun. Vindskier behøves og reparasjon på østre ende. Manglene settes til || 4-0-0
Linje 120: Linje 155:
|-                                                                                                               
|-                                                                                                               
| 10. || Gjerdegårdene er dels gode, dels måtelige. Reparasjon|| 5-0-0                                                                                                                                                       
| 10. || Gjerdegårdene er dels gode, dels måtelige. Reparasjon|| 5-0-0                                                                                                                                                       
|-                                                                                                                                                                         
|}                                                                                                                                                                       
                                                                                                                                                                                          
                                                                                                                                                                                          
                                                                                                                                                                                                                  
                                                                                                                                                                                                                  
Den nåværende hovedbygning ble satt opp av kapellanen for ca. 30 år siden. Hans Berger husker at hr. Ramshart satte opp en liten bygning på den tomt hovedbygningen nå står på. Ingen vet hva den er brukt til. Hr. Borch forteller at det er et lite kammer over kjøkkenkammeret som bærer navnet Ramshardts kammer, da hr. Ramshardt etter sigende skal ha brukt det som studerkammer. Støren krever hovedbygningen besiktet, men Borch nekter.
Den nåværende hovedbygning ble satt opp av kapellanen for ca. 30 år siden. Hans Berger husker at hr. Ramshart satte opp en liten bygning på den tomt hovedbygningen nå står på. Ingen vet hva den er brukt til. Hr. Borch forteller at det er et lite kammer over kjøkkenkammeret som bærer navnet Ramshardts kammer, da hr. Ramshardt etter sigende skal ha brukt det som studerkammer. Støren krever hovedbygningen besiktet, men Borch nekter.
Linje 137: Linje 173:




Mer om dette kan leses i boken om slekten Michelet av Finne-Grønn (1919) side 108. (Se bokhylla)
Mer om dette kan leses i boken om slekten Michelet av Finne-Grønn (1919) side 108. [https://www.nb.no/nbsok/nb/5bbdd7235b517c24fbd0da57a6612111?index=11#115 (Se bokhylla)]




Linje 151: Linje 187:




Ove Ramel Michelet makeskiftet også til seg Høytorp i 1803, samme året som han bosatte seg på Ramstad.( Gårdshistorie for Eidsberg, bind 2, side 170). (se bokhylla) . Dermed ble han en av de største gårdbrukerne i Smaalenene.  Alt i 1800 hadde Michelet bygget ny vannsag på Rustad.
Ove Ramel Michelet makeskiftet også til seg Høytorp i 1803, samme året som han bosatte seg på Ramstad.[https://www.nb.no/nbsok/nb/f0f6581021a134bd8c55e94a9048370e?index=13#171 (Gårdshistorie for Eidsberg, bind 2, side 170)]. (se bokhylla) . Dermed ble han en av de største gårdbrukerne i Smaalenene.  Alt i 1800 hadde Michelet bygget ny vannsag på Rustad.




Linje 162: Linje 198:
Oberst Michelet testamenterte i 1836 hele sitt jordegods og løsøre til proprietær Ole Smith og hustru Karen Bähr Leth på gården Skårer i Hærland. Karen var datter av oberstens første kone i hennes første ekteskap med Trøgstadpresten hr. Thomas Leth.
Oberst Michelet testamenterte i 1836 hele sitt jordegods og løsøre til proprietær Ole Smith og hustru Karen Bähr Leth på gården Skårer i Hærland. Karen var datter av oberstens første kone i hennes første ekteskap med Trøgstadpresten hr. Thomas Leth.


I en alder av 90 år, døde Ove Ramel Michelet i 1839 på Ramstad, barnløs og ensom, og ble begravd på nedre gravlund ved Hærland kirke.  
I en alder av 90 år, døde Ove Ramel Michelet i 1839 på Ramstad, barnløs og ensom, og ble begravd på nedre gravlund ved [[Hærland kirke|Hærland kirke og kirkegård]].  


Ole Smith på østre Skårer arvet gården, men beholdt den ikke lenge. Alt i 1841 solgte han eiendommen til Lars Christiansen som kom fra Kjos i Skiptvet. Lars Christiansen døde i 1850 og enka Kari Halvorsdatter solgte gården til svigersønnen Aksel Hemmingsen, som var fra Åseby i Rødenes, i 1853.  
Ole Smith på østre Skårer arvet gården, men beholdt den ikke lenge. Alt i 1841 solgte han eiendommen til Lars Christiansen som kom fra Kjos i Skiptvet. Lars Christiansen døde i 1850 og enka Kari Halvorsdatter solgte gården til svigersønnen Aksel Hemmingsen, som var fra Åseby i Rødenes, i 1853.  
Linje 168: Linje 204:


I matrikkelforarbeidet i 1863 blir det oppgitt at det var 586 mål slett mark, det meste av god bonitet. Der var 5 hester, 20 kyr, 4 ungfe og 6 sauer. Utsæd: 20 tønner havre, 4 tønner bygg, 3 tønner rug og 15 tønner poteter.
I matrikkelforarbeidet i 1863 blir det oppgitt at det var 586 mål slett mark, det meste av god bonitet. Der var 5 hester, 20 kyr, 4 ungfe og 6 sauer. Utsæd: 20 tønner havre, 4 tønner bygg, 3 tønner rug og 15 tønner poteter.


Folketellingen i 1865 viser at det rundt Rustadfossen var stor aktivitet.  
Folketellingen i 1865 viser at det rundt Rustadfossen var stor aktivitet.  


Hovedbølet:  14 personer. Aksel Hemmingsen (52) sammen med sin kone Tore Maria Larsdatter (39) og 6 barn fra 6 til 16 år gamle.  
'''Hovedbølet:''' 14 personer. Aksel Hemmingsen (52) sammen med sin kone Tore Maria Larsdatter (39) og 6 barn fra 6 til 16 år gamle.  
I tillegg bodde der 2 tjenestedrenger og 4 tjenestepiker.
I tillegg bodde der 2 tjenestedrenger og 4 tjenestepiker.
Farveriet: 3 personer. Farver Hans P. Augustiniussen (32), farversvenn og tjenestepike. De satte 2 tønner poteter og hadde ei ku.
'''Farveriet:''' 3 personer. Farver Hans P. Augustiniussen (32), farversvenn og tjenestepike. De satte 2 tønner poteter og hadde ei ku.


Fossen: 8 personer. Sagmester og husmann Johan Hansen (46) med kona Maria Hansdtr. (48) og deres 6 barn. De hadde ei ku og en sau. Hadde litt korn og poteter.
'''Fossen:''' 8 personer. Sagmester og husmann Johan Hansen (46) med kona Maria Hansdtr. (48) og deres 6 barn. De hadde ei ku og en sau. Hadde litt korn og poteter.


Åsen: 6 personer. Garver Ole Evensen (23 år), samt 2 garversvenner, 2 tjenestedrenger og ei jente til å bestyre husholdningen. Noe korn og poteter og ei ku.
'''Åsen:''' 6 personer. Garver Ole Evensen (23 år), samt 2 garversvenner, 2 tjenestedrenger og ei jente til å bestyre husholdningen. Noe korn og poteter og ei ku.


Rustad søndre:  7 personer. Møller Gustav Norlien (30) og kona Lise Eriksdtr. (32) og deres 2 sønner. I tillegg 1 tjenestepike og 2 tjenestegutter. De hadde 3 kyr, 2 sauer og 2 griser. Noe korn og poteter.
'''Rustad søndre:''' 7 personer. Møller Gustav Norlien (30) og kona Lise Eriksdtr. (32) og deres 2 sønner. I tillegg 1 tjenestepike og 2 tjenestegutter. De hadde 3 kyr, 2 sauer og 2 griser. Noe korn og poteter.


Rustad øvre:  6 personer. Husmann Torkild Olsen (33) og kona Anne Gulbrandsdtr. (33) samt 2 sønner. I tillegg 2 tjenestejenter. De hadde 2 kuer, og litt korn og poteter.
'''Rustad øvre:''' 6 personer. Husmann Torkild Olsen (33) og kona Anne Gulbrandsdtr. (33) samt 2 sønner. I tillegg 2 tjenestejenter. De hadde 2 kuer, og litt korn og poteter.


Rustad nordre:  4 personer. Husmann Johan Hansen (34) og kona Johanne Larsdtr. (43) og deres 2 sønner. De hadde 2 kuer, og litt korn og poteter.
'''Rustad nordre:''' 4 personer. Husmann Johan Hansen (34) og kona Johanne Larsdtr. (43) og deres 2 sønner. De hadde 2 kuer, og litt korn og poteter.




=== Gårdsmatrikkelen for 1886 ===
== Gårdsmatrikkelen for 1886 ==


Informasjon om matrikkelgård:
Informasjon om matrikkelgård:


Fylke: Østfold
Fylke: '''Østfold'''


Kommune: Eidsberg
Kommune: '''Eidsberg'''


Sogn: Hærland
Sogn: '''Hærland'''


Gårdsnummer: 182
Gårdsnummer: '''182'''


Gammelt matrikkelnr: 183
Gammelt matrikkelnr: '''183'''


Navn på gård: Ramstad med Rustad
Navn på gård: '''Ramstad med Rustad'''


Antall bruk registrert på matrikkelgården: 3  
Antall bruk registrert på matrikkelgården: 3  


Bruksnr
{| class="wikitable"
|-
| '''Bruksnr.''' || '''Gammelt løpenr.''' || '''Bruksnavn''' || '''Brukers navn''' || '''Skyld i Mark-øre''' || '''Skyld i Daler-Ort-Skilling''' || '''Merknad'''
|-
| 1 || 268 || Ramstad || Aksel Hemmingsen  || 34-23  || 5-2-15-0  || Skyld fordelt med annet brug.
|-
| 1 || 268 1 || Ramstad || Aksel Hemmingsen|| 0-0 || 2-3-19-0  || Skyld fordelt med annet brug.
|-
| 1 || 268 2 || Ramstad || Aksel Hemmingsen || 0-0 || 2-3-20-0  || Skyld fordelt med annet brug.
|}


Gammelt


løpenr
Aksel Hemmingsen døde i 1887 og sønnene Hans Ludvig Hemmingsen og Johan Kristian Hemmingsen arvet gården.


Bruksnavn
I 1898 fraskiltes Rustad Bruk. '''(Se 182/2 Rustad Bruk.)'''  Samme år ble den gjenværende eiendom delt mellom brødrene slik at Ludvig Hemmingsen beholdt Ramstad '''(Se 181/1 Ramstad)''' og Christian Hemmingsen fikk Rustad '''(Se 182/3 Rustad)'''


Brukers navn


Skyld i


Mark-Øre
== Husmannsplasser under 182 Ramstad med Rustad ==


Skyld i
Fossen  (Fosseneset 1723 ?)


Daler-Ort-Skilling
Rustad søndre (Bruker omtalt som møller og husmann i 1865)


Merknad
Rustad øvre (Bruker omtalt som husmann i 1865)


1
Rustad nordre (Bruker omtalt som husmann i 1865)
 
1
 
268
 
Ramstad


Aksel Hemmingsen
== Kilder og litteratur ==
* Folketelling 1801, 1865 fra Digitalarkivet.
* Matriklene 1723, 1838, 1886.
* Panteregister fra Digitalarkivet.
* Innsamlede opplysninger av Helge Frøyset (1950 – 1954) fra forskjellige arkiv.
* Slegten Michelet: Genealogisk – personalhistoriske meddelelser av Finne-Grønn (1919). Nasjonalbiblioteket.
* Bygdebok for Eidsberg og Mysen, gårdshistorie 2 , Nasjonalbiblioteket.


34-23
5-2-15-0
Skyld fordelt med annet brug.
1
268 1
Ramstad
Aksel Hemmingsen
0-0
2-3-19-0
Skyld fordelt med annet brug.
1
268 2
Ramstad
Aksel Hemmingsen
0-0
2-3-20-0
Skyld fordelt med annet brug.
Aksel Hemmingsen døde i 1887 og sønnene Hans Ludvig Hemmingsen og Johan Kristian Hemmingsen arvet gården.
I 1898 fraskiltes Rustad Bruk. ( Se 182/2 Rustad Bruk.)  Samme år ble den gjenværende eiendom delt mellom brødrene slik at Ludvig Hemmingsen beholdt Ramstad (Se 181/1 Ramstad) og Christian Hemmingsen fikk Rustad (Se 182/3 Rustad)
Husmannsplasser under 182 Ramstad med Rustad
Fossen  (Fosseneset 1723 ?)
Rustad søndre (Bruker omtalt som møller og husmann i 1865)
Rustad øvre (Bruker omtalt som husmann i 1865)
Rustad nordre (Bruker omtalt som husmann i 1865)
'''Kilder og litteratur'''
Folketelling 1801, 1865 fra Digitalarkivet.
Matriklene 1723, 1838, 1886.
Panteregister fra Digitalarkivet.
Innsamlede opplysninger av Helge Frøyset (1950 – 1954) fra forskjellige arkiv.
Slegten Michelet: Genealogisk – personalhistoriske meddelelser av Finne-Grønn (1919). Nasjonalbiblioteket.
Bygdebok for Eidsberg og Mysen, gårdshistorie 2 , Nasjonalbiblioteket.


Sammenstilt av:
Sammenstilt av:


Reidar Olsen
Reidar Olsen
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Eidsberg]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1190320...2059587»