Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (30 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Rasmus Breistein|Rasmus Dorthin Breistein]]''' (født [[16. november]] [[1890]] i [[Åsane kommune|Åsane]], død [[16. oktober]] [[1976]] i Hollywood, California), [[USA]]) var filmregissør og var sammen med [[ | '''[[Rasmus Breistein|Rasmus Dorthin Breistein]]''' (født [[16. november]] [[1890]] i [[Åsane kommune|Åsane]], død [[16. oktober]] [[1976]] i Hollywood, California), [[USA]]) var filmregissør og var sammen med [[Leif Sinding]] og [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] de ledende filmregissører i årene før krigen. Han ble først kjent for [[stumfilm]]er, blant dem folkelivsskildringene ''Fante-Anne'' fra 1920 og ''Jomfru Trofast'' fra 1921. Breistein mestret også overgangen til lydfilm, og sto bak suksessene med ''Ungen'' fra 1938 etter [[Oskar Braaten]]s skuespill og ble åpningsfilm av [[Klingenberg kino]], samt ''Trysil-Knut'' fra 1942 med [[Alfred Maurstad]] i tittelrollen. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Breistein var sønn av garver og gårdbruker Nils Hansen Breistein (1853–1939) og Anna Rasmusdatter Tuft (1854–1940) og vokste opp i et bygdemiljø i Åsane. Han var musikalsk og fra konfirmasjonsalderen spilte han [[hardingfele]] ved brylluper på Vestlandet. | Breistein var sønn av garver og gårdbruker Nils Hansen Breistein (1853–1939) og Anna Rasmusdatter Tuft (1854–1940) og vokste opp i et bygdemiljø i Åsane. Han var musikalsk og fra før konfirmasjonsalderen spilte han [[hardingfele]] ved et femtitalls brylluper på Vestlandet. | ||
Han vant en pris på en kappleik i [[Vestmannalaget]] i 1910, og ble da med som musiker og skuespiller i [[Hulda Garborg]]s teatergruppe [[Det Norske Spellaget]] som hadde blitt stiftet i 1899. Dette var forløperen til [[Det Norske Teatret]] som ble etablert i 1912. Breistein medvirket i teaterets første forestilling, som var ''Ervingen'' av [[Ivar Aasen]] i 1913. Breistein var tilknyttet teateret fram til 1920. | Han vant en pris på en kappleik i [[Vestmannalaget]] i 1910, og ble da med som musiker og skuespiller i fire produksjoner i [[Hulda Garborg]]s teatergruppe [[Det Norske Spellaget]] som hadde blitt stiftet i 1899. Dette var forløperen til [[Det Norske Teatret]] som ble etablert i 1912. Breistein medvirket i teaterets første forestilling, som var ''Ervingen'' av [[Ivar Aasen]] i 1913. Breistein var tilknyttet teateret fram til 1920 og medvirket her som skuespiller i elleve produksjoner. | ||
== Film == | == Film == | ||
{{thumb|Tveito Skjønberg Fante-Anne.png|[[Einar Tveito]] og [[Henny Skjønberg]] som Jon Sandbakken og hans mor i ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]].|[[Hans Olafson Tveito (1887–1953)|Hans Tveito]]|1920}} | |||
{{thumb|Brudeferden plakat.jpg|Filmplakaten til ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926}} | |||
Breistein var filminteressert, men på denne tiden var det svensk filmindustri som produserte i det norske markedet og fikk stor suksess med norske litterære klassikere som for eksempel ''Terje Vigen'' og ''Synnøve Solbakken''. Breistein bestemte seg for selv å lage film basert på norsk materiale, og etter lang tids søk gjennom norske bondefortellinger fant han fortellingen ''Fante-Anne'' fra ''Smaastykke'' fra 1879, skrevet av [[Kristofer Janson]], som et godt grunnlag for en filmatisering. Han tok kontakt med direktør Gunnar Fossberg i Kommunenes Filmcentral, som også var styremedlem i Det Norske Teatret, og som støttet prosjektet med blant annet med fotograf og laboratorium. Filmen ble tatt opp på [[Vågå]] med vakre eksteriørbilder sommeren 1920 med skuespillere fra Det Norske Teatret. Filmen hadde premiere 11. september samme år og ble tatt godt imot av publikum. | |||
Filmen ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' skulle sammen med ''[[Kaksen paa Øverland]]'' fra samme år, regissert av [[Gustav Adolf Olsen]] bli det som ble kalt «det nasjonale gjennombrudd» for norsk film. Disse filmene er kjennetegnet av melodramatiske fortellinger i bondemiljø, bunader, folkeviseleik og seteridyll. Dette skulle bli faste bestanddeler i norske filmer i hele [[mellomkrigstiden]], også etter at lydfilmene kom. | |||
I 1921 fulgte melodramaene ''[[Jomfru Trofast]]'' og ''[[Felix (film)|Felix]]'', produsert av Kommunenes Filmcentral, og året etter la Breistein ut på turne med ''Fante-Anne'', som han ofte viste på steder som ikke hadde fast kino, med tilhørende foredrag og spill på hardingfele. Han reiste også til norske emigrantmiljøer i USA, hvor Kristofer Janson var et viktig kontaktpunkt gjennom den [[Unitarisme|unitarmenigheten]] han hadde stiftet i [[Minnesota]]. Både ved denne og senere turneer ble Breistein et viktig bindeledd mellom norske innvandrere i USA og gamlelandet. | |||
{{thumb|Ungen 1938.jpg|Stillbilde fra ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'', hovedrolleinnehaver [[Eva Sletto]] med ungen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1938}} | |||
Breistein fortsatte med skildringer fra bygde-Norge med stumfilmene ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926, ''[[Kristine Valdresdatter]]'' fra 1930, som ble Norges siste stumfilm, og lydfilmen ''[[Liv (film)|Liv]]'' fra 1934, den første og siste av disse etter fortellinger av Janson, ''Kristine Valdresdatter'' etter en roman fra 1886 av [[Hans Andersen Foss]]. | |||
Deretter kom en for han en litt utypisk film, ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' fra 1938, basert på [[Oskar Braaten]]s skuespill fra 1911. Braaten bistod også med innstudering av replikkene og dialektbruken. Denne filmen skiller seg fra de øvrige ved at handlingen er lagt til et arbeidermiljø i hovedstaden, og Braatens realisme vktlegges på bekostning av det melodramatiske. Breisteins sterke posisjon i norsk film ble tydelig da Oslo kinematografer valgte denne filmen som åpningsfilm da deres nye storstue [[Klingenberg kino]] skulle åpnes. | |||
Breistein ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk film. Nesten 86 år gammel døde han i Hollywood under sitt tjuende USA-opphold. Urnen er satt ned på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] ved [[Bryn kirke]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | |||
== Verker == | == Verker == | ||
{{thumb|Kristine Valdresdatter.jpg|Fra innpillingen av ''[[Kristine Valdresdatter]]'', spelemannen Harald Bergli kommer til bygda.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | |||
=== Spillefilmer === | === Spillefilmer === | ||
* 1920: ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' - stumfilm | * 1920: ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' - stumfilm | ||
| Linje 16: | Linje 30: | ||
* 1932: ''[[Skjærgårdsflirt]]'' - lydfilm, tapt | * 1932: ''[[Skjærgårdsflirt]]'' - lydfilm, tapt | ||
* 1934: ''[[Liv (film)|Liv]]'' - lydfilm | * 1934: ''[[Liv (film)|Liv]]'' - lydfilm | ||
* 1938: ''[[Ungen film 1938|Ungen]]'' - lydfilm | * 1938: ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' - lydfilm | ||
* 1939: ''[[Hu Dagmar]]'' - lydfilm | * 1939: ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]]'' - lydfilm | ||
* 1941: ''[[ | * 1941: ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' - lydfilm | ||
* 1942: ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' - lydfilm | * 1942: ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' - lydfilm | ||
* 1945: ''[[Den nye legen]]'' - lydfilm | * 1945: ''[[Den nye legen]]'' - lydfilm | ||
=== Dokumentarfilmer === | === Dokumentarfilmer === | ||
* 1949: ''[[Jorden rundt på to timer]]'' | * 1949: ''[[Jorden rundt på to timer]]'' | ||
| Linje 28: | Linje 42: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Rasmus_Breistein Rasmus Breistein] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Rasmus_Breistein Rasmus Breistein] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* [https://sceneweb.no/nb/artist/81099/Rasmus_Breistein Rasmus | * [https://sceneweb.no/nb/artist/81099/Rasmus_Breistein Rasmus Breistein] på sceneweb | ||
* [http://www.stumfilm.no/breistein_biografi.html Rasmus Breistein] på stumfilm.no | |||
* [https://mubi.com/cast/rasmus-breistein Rasmus Breistein] på mubi.com | |||
* Sinding, Leif: ''En filmsaga : fra norsk filmkunsts begynnelse : stumfilmårene som jeg så og opplevet dem''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072001047}}. | |||
* Jan Anders Diesen: «På optagelse i friluft. Om Rasmus Breisteins filmliv». Norsk Filminstitutts skriftserie, nr. 14. Oslo 2000 | |||
{{DEFAULTSORT:Breistein, Rasmus}} | {{DEFAULTSORT:Breistein, Rasmus}} | ||
| Linje 35: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[ | [[Kategori:Film og fjernsyn]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
| Linje 41: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:USA]] | |||
[[Kategori:California]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1890]] | [[Kategori:Fødsler i 1890]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1976]] | [[Kategori:Dødsfall i 1976]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||