276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
(→Kilder) |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad ( | <onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude> | ||
Rasmus var | Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider. | ||
I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[Leksikon:Prokurator|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten. | I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[Leksikon:Prokurator|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740. | Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740. | ||
I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]]. | I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru. NB. Med mindre Rasmus ble begravd levende, må en av datoene er feil - femte søndag etter Hellige tre kongers dag var 9 februar, mens dødsdato er 4 dager senere.</ref> | ||
<br> | |||
<br> | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39. | * Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39. | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{DEFAULTSORT:Skistad; Rasmus Olsen}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Vestfossen]] | [[Kategori:Vestfossen]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1711]] | [[Kategori:Fødsler i 1711]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1794]] | [[Kategori:Dødsfall i 1794]] | ||