Veiledere, Administratorer
114 950
redigeringer
Rasmus Rasmussen (1862–1932): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
m (→Kilder) |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen foto 1920-tallet.jpg|Rasmus Rasmussen fotografert i siste halvdel av 1920-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}} | {{thumb høyre|Rasmus Rasmussen foto 1920-tallet.jpg|Rasmus Rasmussen fotografert i siste halvdel av 1920-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Olai Rasmussen]]''' (født 4. november 1862 i [[Molde]], død 17. juli 1932 i [[Oslo]]) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til [[Den Nationale Scene]] 1887-1910, var | '''[[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Olai Rasmussen]]''' (født 4. november 1862 i [[Molde]], død 17. juli 1932 i [[Oslo]]) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til [[Den Nationale Scene]] 1887-1910, var den første sjef for [[Det Norske Teatret]] 1912-1915 og var sjef for [[Trondhjems Nationale Scene]] 1916-1923. Som skuespiller var han særlig kjent som karakterkomiker. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen gravminne Oslo.JPG|Rasmus Rasmussen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Rasmus Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved ''Molde høiere skole''. Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885 fikk jobb som skuespiller i en omreisende tysk skuespillertrupp. | Rasmus Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved ''Molde høiere skole''. Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885 fikk jobb som skuespiller i en omreisende tysk skuespillertrupp. | ||
Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet [[Den Nationale Scene]] fra 1887, da han debuterte som ''Møller'' i den danske sangfarsen ''En pokkers Tøs'' av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som ''Ørnulf'' i ''Hærmændene på Helgeland'' og ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed''. Han spilte Holberg-roller som ''Jeppe'', ''Kannestøperen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ridefuten'' i ''Erasmus Montanus''. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud. I 1891 fikk han stemmeopplæring pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i Harmonien og ved en rekke kirkekonserter. | Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet [[Den Nationale Scene]] fra 1887, da han debuterte som ''Møller'' i den danske sangfarsen ''En pokkers Tøs'' av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som ''Ørnulf'' i ''Hærmændene på Helgeland'' og ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed''. Han spilte Holberg-roller som ''Jeppe'', ''Kannestøperen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ridefuten'' i ''Erasmus Montanus''. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud. I 1891 fikk han stemmeopplæring pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i [[Musikselskabet Harmonien|Harmonien]] og ved en rekke kirkekonserter. | ||
Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på [[Det Norske Teatret]], en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten ''Simo Sagi'' i ''Bjørnefjell'' av Olav Hoprekstad, ''Ola i Bakken'' i ''Ervingen'', ''Lars Bøan'' i ''Rationelt Fjøsstell'' og ''Doktoren'' i ''Ungen''. | Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på [[Det Norske Teatret]], en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten ''Simo Sagi'' i ''Bjørnefjell'' av Olav Hoprekstad, ''Ola i Bakken'' i ''Ervingen'', ''Lars Bøan'' i ''Rationelt Fjøsstell'' og ''Doktoren'' i ''Ungen''. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen faksimile Aftenposten 18 juli 1932.jpg|Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1932. Utsnitt av nekrolog over Rasmus Rasmussen på avisens forside. }} | |||
I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert ''H.R''., ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert H.R., ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Rasmus Rasmussen hørte til de få skuespillere hvem det er beskåret å risse sitt billede inn i et folks bevissthet ikke bare som scenekunstner, men som personlighet. Hans sterke nasjonale innstilling, som drev ham frem i bevisst programarbeide for nasjonale kulturverdier, bidrog ikke minst til det. ... Rasmus Rasmussens kunstneriske personlighet er først og fremst preget av behersket mandighet og av hjertelag, og disse elementer var det som så sterkt bidrog til å gi hans kunst dens preg av usvikelig troverdighet.}} | {{sitat|Rasmus Rasmussen hørte til de få skuespillere hvem det er beskåret å risse sitt billede inn i et folks bevissthet ikke bare som scenekunstner, men som personlighet. Hans sterke nasjonale innstilling, som drev ham frem i bevisst programarbeide for nasjonale kulturverdier, bidrog ikke minst til det. ... Rasmus Rasmussens kunstneriske personlighet er først og fremst preget av behersket mandighet og av hjertelag, og disse elementer var det som så sterkt bidrog til å gi hans kunst dens preg av usvikelig troverdighet.}} | ||
| Linje 53: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1862]] | [[Kategori:Fødsler i 1862]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1932]] | [[Kategori:Dødsfall i 1932]] | ||
{{bm}} | |||