Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Rasmus Rasmussen (1862–1932): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
m (→Ettermæle) |
({{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen foto 1920-tallet.jpg|Rasmus Rasmussen fotografert i siste halvdel av 1920-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}} | {{thumb høyre|Rasmus Rasmussen foto 1920-tallet.jpg|Rasmus Rasmussen fotografert i siste halvdel av 1920-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Olai Rasmussen]]''' (født 4. november 1862 i [[Molde]], død 17. juli 1932 i [[Oslo]]) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til [[Den Nationale Scene]] 1887-1910, var | '''[[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Olai Rasmussen]]''' (født 4. november 1862 i [[Molde]], død 17. juli 1932 i [[Oslo]]) hadde en mangfoldig karriere som skuespiller, teatersjef, instruktør og sanger. Han var knyttet til [[Den Nationale Scene]] 1887-1910, var den første sjef for [[Det Norske Teatret]] 1912-1915 og var sjef for [[Trondhjems Nationale Scene]] 1916-1923. Som skuespiller var han særlig kjent som karakterkomiker. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen gravminne Oslo.JPG|Rasmus Rasmussen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Rasmus Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved ''Molde høiere skole''. Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885 fikk jobb som skuespiller i en omreisende tysk skuespillertrupp. | Rasmus Rasmussen vokste opp i Molde, og var elev ved ''Molde høiere skole''. Han var kopist på amtskontoret i Romsdal og jobbet deretter hos den bergenskjøpmannen Hans D. Martens, før han 18 år gammel dro til USA. Der jobbet han blant annet som tømmerhugger, før han i 1885 fikk jobb som skuespiller i en omreisende tysk skuespillertrupp. | ||
Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet [[Den Nationale Scene]] fra 1887, da han debuterte som ''Møller'' i den danske sangfarsen ''En pokkers Tøs'' av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som ''Ørnulf'' i ''Hærmændene på Helgeland'' og ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed''. Han spilte Holberg-roller som ''Jeppe'', ''Kannestøperen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ridefuten'' i ''Erasmus Montanus''. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud. I 1891 fikk han stemmeopplæring pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i Harmonien og ved en rekke kirkekonserter. | Tilbake i Norge ble Rasmussen tilknyttet [[Den Nationale Scene]] fra 1887, da han debuterte som ''Møller'' i den danske sangfarsen ''En pokkers Tøs'' av Erik Bøgh. Han ble en populær og mye benyttet skuespiller, særlig gjorde han seg bemerket som karakterskuespiller. Han hadde roller som ''Ørnulf'' i ''Hærmændene på Helgeland'' og ''Thygesen'' i ''Geografi og Kjærlighed''. Han spilte Holberg-roller som ''Jeppe'', ''Kannestøperen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ridefuten'' i ''Erasmus Montanus''. Rasmussen gjorde også flere Ibsen-tolkninger, men hadde også roller i nye skuespill av Gunnar Heiberg, Peter Egge og Hans Aanrud. I 1891 fikk han stemmeopplæring pedagogen Fritz Arlberg i Stockholm, og etter det ble han også solist i [[Musikselskabet Harmonien|Harmonien]] og ved en rekke kirkekonserter. | ||
Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på [[Det Norske Teatret]], en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten ''Simo Sagi'' i ''Bjørnefjell'' av Olav Hoprekstad, ''Ola i Bakken'' i ''Ervingen'', ''Lars Bøan'' i ''Rationelt Fjøsstell'' og ''Doktoren'' i ''Ungen''. | Etter at han sluttet i Bergen i 1910 reiste han landet rundt de neste to årene med et repertoar av salmer og folkeviser. I 1912 ble han den første teatersjefen på [[Det Norske Teatret]], en stilling han hadde til 1915. Rasmussen satset på folkelig, nasjonalt repertoar, og han spilte selv sentrale roller som den fule egoisten ''Simo Sagi'' i ''Bjørnefjell'' av Olav Hoprekstad, ''Ola i Bakken'' i ''Ervingen'', ''Lars Bøan'' i ''Rationelt Fjøsstell'' og ''Doktoren'' i ''Ungen''. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen faksimile Aftenposten 18 juli 1932.jpg|Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1932. Utsnitt av nekrolog over Rasmus Rasmussen på avisens forside. }} | |||
{{thumb høyre|Rasmus Rasmussen | |||
I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert ''H.R''., ble han beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog over Rasmus Rasmussen i Aftenposten 19. juli 1932, signert ''H.R''., ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 53: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1862]] | [[Kategori:Fødsler i 1862]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1932]] | [[Kategori:Dødsfall i 1932]] | ||
{{bm}} | |||