Raufoss: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «\*{{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»
(tillegg)
m (Teksterstatting – «\*{{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
 
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Raufoss Benteler.jpg|Benteler på Raufoss. Bildelprodusenten holder til i Raufoss industripark, på RAs gamle fabrikkområde.|Erlend Bjørtvedt|2012}}
{{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen.|Trond Nygård (2012)}}
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]] i [[Hunnselva]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 7261 personer i tettstedet Raufoss, inkludert 264 i nabokommunen Gjøvik.
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 6962 personer Raufoss, noe som tilsvarer litt over halvparten av innbyggertallet i Vestre Toten.


Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange offentlige arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.
Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.</onlyinclude>


== Industristed ==
== Industristed ==
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. Her skulle det nemlig produseres patroner, og beliggenheten litt i landet ble sett på som trygg. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, noe som var årsaken til beslutningen om å flytte patronproduksjonen fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]].  
{{thumb|Beck Raufoss.jpg|Den tidligere [[Brubakken skole]], som er ombygd til leiligheter.|[[Ole-Anders Beck]]|2017}}
{{thumb|Raufoss stasjon.jpg|Raufoss stasjon, 317,4 moh.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, med egen stasjon på Raufoss og sidespor til fabrikken.


Den har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte er Nammo den største bedriften Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).  
Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamnt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del sivil produksjon, spesielt bildeler.  


Siden 1901 har Raufoss også hatt stasjon på [[Gjøvikbanen]].
Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere).


[[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig.
== Kommunal sektor i vekst ==
{{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen. Bildet er tatt fra gamle Riksveg 4.}}
{{thumb|Vestre Toten rådhus.jpg|Vestre Toten rådhus, som er tegna av Gjøvik-arkitekten [[Jan Håvar Korshavn]].}}
Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og [[Raufoss middelskole|middelskole]]. [[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden.


Raufoss er kommunens viktigste skolested, med videregående skole, ungdomsskole og to barneskoler.
I etterkrigsåra har den kommunale sektoren fått vesentlig større betydning. Bygginga av [[Vestre Toten rådhus]] i 1974, ark. [[Jan Håvar Korshavn]], i utkanten av Raufoss sentrum, gjorde for alvor stedet til administrasjonssentrum i kommunen. I vinkel med rådhuset ble det bygd kulturhus med bibliotek og kinolokaler.


==Kilder==
Like ved rådhuset hadde det også blitt bygd en ny barneskole, og ca. 1 kilometer lenger sør bygde kommunen ungdomsskole. På nabotomta oppretta Oppland fylkeskommune [[Raufoss videregående skole]], den eneste videregående skolen i Vestre Toten. Seinere har det blitt bygd en ny barneskole på vestsida av Raufoss (Korta).


* {{WP-lenke|Raufoss|nb}}
Rett nedafor rådhuset har NAV Vestre Toten flytta inn i et nybygg.
* [http://snl.no/Raufoss Raufoss] i ''Store norske leksikon''
 
* {{kartverket|115504}}
== Kjøpesenter ==
Handelen på Raufoss besto lenge av småbutikker langs daværende Riksveg 4, som fungerte som storgate. I 2007 åpna [[Raufoss kjøpesenter]], det første av sitt slag på Raufoss. Her etablerte blant annet [[Raufoss vinmonopol|Vinmonopolet]] et nytt utsalg. Tanken bak kjøpesenteret var å forhindre handelslekkasje til Gjøvik og senteret [[CC Gjøvik|CC]], som ligger bare 12 kilometer lenger sør.
 
Senteret på Raufoss var imidlertid ganske lite, med 15 butikker, og i 2013 ble det utvida til det mer enn dobbelte. Senteret ligger lengst sør i Raufoss sentrum, på vestsida av den gamle riksvegen. I samband med utvidelsen bytta kjøpesenteret navn til ''Amfi Raufoss''.
 
==Kilder og litteratur==
 
*[http://www.raufossindustripark.no/parken/historie.html Holmen, Rolf: «Utviklingen på Raufoss» (om industrihistorien).]
*[https://www.memoar.no/industri/raufoss Memoar: Muntlige kilder fra nyere industrihistorie på Raufoss]
*[http://www.oa.no/nyheter/article2684279.ece OA.no: «Stolt ordfører åpnet kjøpesenter» (publisert 29. mars 2007).]
*[http://www.oa.no/nyheter/article6996912.ece OA.no: «Stinn brakke da Amfi Raufoss åpnet» (publisert 21. november 2013).]
*{{WP-lenke|Raufoss|nb}}
*[http://snl.no/Raufoss Raufoss] i ''Store norske leksikon''
 
*{{SSB Tettsteder 2016}}
 
== Videre lesing ==
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021808055 Langedal, Erik: ''Fra ødegård til industrisamfunn. Raufoss før 1905''. Utg. Toten økomuseum og historielag, 1998.]


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Raufoss stasjon.jpg|Raufoss stasjon.
L.T. Aas minnesmerke.jpg|Minnesmerke over [[L. T. Aas]] ved gangvegen som går mellom kirka og Hunnselva.{{byline|Trond Nygård}}
Fil:Vestre Toten rådhus.jpg|Vestre Toten rådhus.
</gallery>
</gallery>


Linje 32: Linje 51:
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
{{F1}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|60.726|N|10.61327|Ø}}
{{artikkelkoord|60.726|N|10.61327|Ø}}

Navigasjonsmeny