322 982
redigeringer
m (Teksterstatting – «\*{{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
|||
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Raufoss Benteler.jpg|Benteler på Raufoss. Bildelprodusenten holder til i Raufoss industripark, på RAs gamle fabrikkområde.|Erlend Bjørtvedt|2012}} | |||
{{thumb|Raufoss | '''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]] i [[Hunnselva]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 7261 personer i tettstedet Raufoss, inkludert 264 i nabokommunen Gjøvik. | ||
'''[[Raufoss]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Vestre Toten kommune]]. Stedet ligger ved [[Raufossen (Vestre Toten)|Raufossen]], og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt ''raud'', som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt ''rauði'' som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det | |||
Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning. | Stedet har vokst fram rundt [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.</onlyinclude> | ||
== Industristed == | == Industristed == | ||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, | {{thumb|Beck Raufoss.jpg|Den tidligere [[Brubakken skole]], som er ombygd til leiligheter.|[[Ole-Anders Beck]]|2017}} | ||
{{thumb|Raufoss stasjon.jpg|Raufoss stasjon, 317,4 moh.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}} | |||
Det er betydelig industri i og ved Raufoss, særlig innen jern- og metallindustri og verkstedindustri. Den første store var [[Rødfos Tændstikfabrik]] fra 1873. Bedriften holdt det gående til 1893, da eierne valgte å selge tomta til staten. På denne tida var det et spent forhold mellom Norge og Sverige, og det ble bestemt at patronproduksjonen skulle flyttes fra [[Akershus festning]] i [[Kristiania]] til et tryggere sted, litt inne i landet. Avstandsulempen ble uansett redusert da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1901, med egen stasjon på Raufoss og sidespor til fabrikken. | |||
Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften | Ved oppstarten i 1896 hadde patronfabrikken 90 ansatte. Under første verdenskrig var tallet på arbeidere oppe i 1000. På grunn av det norske NATO-medlemskapet i 1949 vokste bedriften jamnt og trutt fram til 1960, da 2000 personer var ansatt her. RA var da den klart største industribedriften i Gjøvik-området. I de følgende tiåra ble det også satsa en del på sivil produksjon, spesielt bildeler. | ||
Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | Bedriften har senere blitt oppdelt, og forsvarsdelen av produksjonen holder fortsatt til på Raufoss under navnet [[Nammo]], med norske, finske og svenske eiere. Med sine ca. 700 ansatte (pr. 2014) er Nammo den største bedriften på Raufoss, mens støtfangerprodusenten Benteler er nest størst (ca. 550 medarbeidere). | ||
== Kommunal sektor i vekst == | == Kommunal sektor i vekst == | ||
{{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke med Hunnselva i forgrunnen. Bildet er tatt fra gamle Riksveg 4.}} | |||
{{thumb|Vestre Toten rådhus.jpg|Vestre Toten rådhus, som er tegna av Gjøvik-arkitekten [[Jan Håvar Korshavn]].}} | |||
Før andre verdenskrig hadde stedet både folkeskole (Brubakken) og [[Raufoss middelskole|middelskole]]. [[Raufoss sokn]] ble oppretta i 1939, da [[Raufoss kirke]] sto ferdig. Denne erstatta det beskjedne kapellet som sto ved gravlunden. | |||
I etterkrigsåra har den kommunale sektoren fått vesentlig større betydning. Bygginga av [[Vestre Toten rådhus]] i 1974, ark. [[Jan Håvar Korshavn]], i utkanten av Raufoss sentrum, gjorde for alvor stedet til administrasjonssentrum i kommunen. I vinkel med rådhuset ble det bygd kulturhus med bibliotek og kinolokaler. | |||
Like ved rådhuset hadde det også blitt bygd en ny barneskole, og ca. 1 kilometer lenger sør bygde kommunen ungdomsskole. På nabotomta oppretta Oppland fylkeskommune [[Raufoss videregående skole]], den eneste videregående skolen i Vestre Toten. Seinere har det blitt bygd en ny barneskole på vestsida av Raufoss (Korta). | |||
Rett nedafor rådhuset har NAV Vestre Toten flytta inn i et nybygg. | |||
== Kjøpesenter == | == Kjøpesenter == | ||
Handelen på Raufoss besto lenge av småbutikker langs daværende Riksveg 4, som fungerte som storgate. I 2007 åpna [[Raufoss kjøpesenter]], det første av sitt slag på Raufoss. Her etablerte blant annet [[Raufoss vinmonopol| | Handelen på Raufoss besto lenge av småbutikker langs daværende Riksveg 4, som fungerte som storgate. I 2007 åpna [[Raufoss kjøpesenter]], det første av sitt slag på Raufoss. Her etablerte blant annet [[Raufoss vinmonopol|Vinmonopolet]] et nytt utsalg. Tanken bak kjøpesenteret var å forhindre handelslekkasje til Gjøvik og senteret [[CC Gjøvik|CC]], som ligger bare 12 kilometer lenger sør. | ||
Senteret på Raufoss var imidlertid ganske lite, med 15 butikker, og i 2013 ble det utvida til det mer enn dobbelte. Senteret ligger lengst sør i Raufoss sentrum, på vestsida av den gamle riksvegen. I samband med utvidelsen bytta kjøpesenteret navn til ''Amfi Raufoss''. | |||
* {{WP-lenke|Raufoss|nb}} | ==Kilder og litteratur== | ||
* [http://snl.no/Raufoss Raufoss] i ''Store norske leksikon'' | |||
* {{ | *[http://www.raufossindustripark.no/parken/historie.html Holmen, Rolf: «Utviklingen på Raufoss» (om industrihistorien).] | ||
*[https://www.memoar.no/industri/raufoss Memoar: Muntlige kilder fra nyere industrihistorie på Raufoss] | |||
*[http://www.oa.no/nyheter/article2684279.ece OA.no: «Stolt ordfører åpnet kjøpesenter» (publisert 29. mars 2007).] | |||
*[http://www.oa.no/nyheter/article6996912.ece OA.no: «Stinn brakke da Amfi Raufoss åpnet» (publisert 21. november 2013).] | |||
*{{WP-lenke|Raufoss|nb}} | |||
*[http://snl.no/Raufoss Raufoss] i ''Store norske leksikon'' | |||
*{{SSB Tettsteder 2016}} | |||
== Videre lesing == | |||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021808055 Langedal, Erik: ''Fra ødegård til industrisamfunn. Raufoss før 1905''. Utg. Toten økomuseum og historielag, 1998.] | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
L.T. Aas minnesmerke.jpg|Minnesmerke over [[L. T. Aas]] ved gangvegen som går mellom kirka og Hunnselva.{{byline|Trond Nygård}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 37: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.726|N|10.61327|Ø}} | {{artikkelkoord|60.726|N|10.61327|Ø}} |
redigeringer