Veiledere, Administratorer
172 904
redigeringer
Raufoss kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Bygging
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Raufoss kirke kirkegård.jpg|Raufoss kirke og kirkegård.|Øyvind Holmstad|2013}} | ||
'''[[Raufoss kirke]]''' er soknekirke for tettstedet [[Raufoss]] i [[Vestre Toten]]. Kirka og kirkegården ligger på vestsida av [[Hunnselva]], med adresse [[Kirkevegen (Vestre Toten)|Kirkevegen]]. Bygget ble oppført i 1939 og erstatta et lite gravkapell fra 1898. Det er ei langkirke i stein med om lag 450 sitteplasser. Siden 1981 har Raufoss vært et eget soknekall. | '''[[Raufoss kirke]]''' er soknekirke for tettstedet [[Raufoss]] i [[Vestre Toten]]. Kirka og kirkegården ligger på vestsida av [[Hunnselva]], med adresse [[Kirkevegen (Vestre Toten)|Kirkevegen]]. Bygget ble oppført i 1939 og erstatta et lite gravkapell fra 1898. Det er ei langkirke i stein med om lag 450 sitteplasser. Siden 1981 har Raufoss vært et eget soknekall. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Industristedet Raufoss vokste fram på 1890-tallet, rundt [[Rødfos patronfabrik]]. Befolkningsveksten skapte behov for en egen kirkegård med gravkapell, og i løpet av 1897/98 ble denne etablert. | Industristedet Raufoss vokste fram på 1890-tallet, rundt [[Rødfos patronfabrik]]. Befolkningsveksten skapte behov for en egen kirkegård med gravkapell, og i løpet av 1897/98 ble denne etablert. | ||
Gravkapellet var imidlertid lite og kaldt, og etter at [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]] brant i 1915, krevde raufossingene et ordentlig kirkebygg. I 1932 godkjente Kirkedepartementet tegningene til [[Henry Bucher]], som også tegna to andre kirker på [[Toten]], nemlig [[Ås kirke|Ås]] og [[Kapp kirke|Kapp]]. På grunn av den vanskelige økonomien i [[mellomkrigsåra]] drøyde det imidlertid til 1937 før bygginga tok til. | Gravkapellet var imidlertid lite og kaldt, og etter at [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]] brant i 1915, krevde raufossingene et ordentlig kirkebygg. I 1932 godkjente Kirkedepartementet tegningene til [[Henry Bucher]], som også tegna to andre kirker på [[Toten]], nemlig [[Ås kirke|Ås]] og [[Kapp kirke|Kapp]]. I januar 1936 valgte Vestre Toten kommunestyre fabrikkdirektør [[Kolbjørn Jenssen]] til formann i byggekomiteen, mens pensjonert lærer [[Olav Gjørvad]] ble nestformann. På grunn av den vanskelige økonomien i [[mellomkrigsåra]] drøyde det imidlertid til høsten 1937 før bygginga tok til. | ||
== Bygging == | == Bygging == | ||
Grunnsteinen ble lagt ned den 16. oktober 1937, og murermester [[Ingvar Dybdahl]] begynte å mure opp kirkebygget. Han hadde med seg sønnene og sønnesønnene sine på arbeidet. Mesteparten av familien bodde i [[Grøtbergsleia]] i Østre Toten og lå i Langbrakka ved ammunisjonsfabrikken mens de bygde kirka. I forbindelse med 50-årsjubileet i 1989 (s. 16) fortalte sønnesønnen Reidar Grøtberg, da 80 år | Grunnsteinen ble lagt ned den 16. oktober 1937, og murermester [[Ingvar Dybdahl]] begynte å mure opp kirkebygget. Han hadde med seg sønnene og sønnesønnene sine på arbeidet. Mesteparten av familien bodde i [[Grøtbergsleia]] i Østre Toten og lå i Langbrakka ved ammunisjonsfabrikken mens de bygde kirka. I forbindelse med 50-årsjubileet i 1989 (s. 16) fortalte sønnesønnen Reidar Grøtberg, da 80 år: | ||
{{Sitat|Så vidt je erindrer brukte vi 90.000 [steiner] i æilt. Hæin Ingvar bæssfar var 86 år gammal da vi bynte med kjørkja, og hæin var med helt tæl topps. Itte verst det for en 88-åring. Ja - hæin var så gammal før vi var ferdige.}} | {{Sitat|Så vidt je erindrer brukte vi 90.000 [steiner] i æilt. Hæin Ingvar bæssfar var 86 år gammal da vi bynte med kjørkja, og hæin var med helt tæl topps. Itte verst det for en 88-åring. Ja - hæin var så gammal før vi var ferdige.}} | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kirkegården == | == Kirkegården == | ||
{{thumb|Raufoss kirke Hunnselva.jpg|Raufoss kirke ligger på vestsida av Hunnselva.|Trond Nygård|2012}} | |||
Kirkegården er på 23,5 mål og har plass til 1637 kistegraver. Da den i etterkrigstida måtte utvides, ble den nye delen opparbeida på den andre sida av sidesporet som gikk til ammunisjonsfabrikken. Dette førte til at det med jevne mellomrom gikk godstog over kirkegården. Sporet ble fjerna (i 2000-åra?), og traseen er gjort om til gangveg. | Kirkegården er på 23,5 mål og har plass til 1637 kistegraver. Da den i etterkrigstida måtte utvides, ble den nye delen opparbeida på den andre sida av sidesporet som gikk til ammunisjonsfabrikken. Dette førte til at det med jevne mellomrom gikk godstog over kirkegården. Sporet ble fjerna (i 2000-åra?), og traseen er gjort om til gangveg. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/576534_raufoss-kirke?ref=checkpoint Norske kirkebygg: «Raufoss kirke» (lest 11. november 2015).] | *[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/576534_raufoss-kirke?ref=checkpoint Norske kirkebygg: «Raufoss kirke» (lest 11. november 2015).] | ||
*''Raufoss kirke 50 år - jubileumsskrift 1939-1989''. | *''Raufoss kirke 50 år - jubileumsskrift 1939-1989''. | ||
{{artikkelkoord|60.724186|N|10.610678|Ø}} | |||
[[Kategori:Kirker]] | [[Kategori:Kirker]] | ||