323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(forsøk på redigering, om det viser seg at denne skal i kjeldearkivet får vi tilbakestille) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Redalen brygge | {{Opprydding}} | ||
'''[[Redalen brygge]]''' ligger ved [[Mjøsa]]. Den ble særlig viktig etter at [[Redalen meieri]] kom i drift fra 1878. | |||
Fra 1870-åra og utover i dette århundre var brygga midtpunktet i bygda. Det var liv og røre om morgenen til sene kvelden. I 1929 var det 8 faste anløp av lokalbåtene «Hamar», «Lillehammer» og «Gjøvik». I tillegg til disse faste rutebåtene gikk det mange laste/fraktebåter som «Viken», «Bundefjord» og «Industri» I og II. | |||
Fra 1870 åra og utover i dette århundre var brygga midtpunktet i bygda. Det var liv og røre om morgenen til sene kvelden. I 1929 var det 8 faste anløp av lokalbåtene «Hamar», «Lillehammer» og «Gjøvik». I tillegg til disse faste rutebåtene gikk det mange laste/fraktebåter som «Viken», «Bundefjord» og «Industri» I og II. | |||
De større båtene hadde på denne tiden sluttet å gå innom Redalen. Disse kunne nok heller ikke gå helt inntil bryggen, så det ble nyttet utpå roingsbåter. I 1907 ble det tillatt med regulering av Mjøsa, og rett etterpå ble brygga betydelig utbedret (ca. 1910). Eldre folk forteller at brygga da gikk lengere utover, og at pakkhuset som stod den gang, var mye større enn nåværende. I 1930 åra ble det også støpt ned ringer til å fortøye båtene i. | De større båtene hadde på denne tiden sluttet å gå innom Redalen. Disse kunne nok heller ikke gå helt inntil bryggen, så det ble nyttet utpå roingsbåter. I 1907 ble det tillatt med regulering av Mjøsa, og rett etterpå ble brygga betydelig utbedret (ca. 1910). Eldre folk forteller at brygga da gikk lengere utover, og at pakkhuset som stod den gang, var mye større enn nåværende. I 1930 åra ble det også støpt ned ringer til å fortøye båtene i. | ||
Etter hovedboka for [[Oplanske dampskibsselskab]] (1893–1911), var det størst trafikk ved [[Gjøvik brygge]]/anløpssteder ved [[Mjøsa]]. | |||
== Virksomhet og liv ved brygga == | ==Virksomhet og liv ved brygga== | ||
Av ei forpaktningskontrakt som ble tinglyst 4. desember 1875 mellom Lars Sveen og [[Rendalen meieri|Rehdalen Meieris Interesentselskap]] går det fram at meieriet leide et jordstykke. Her ble det bygget både meieri og landhandeleri. Første kjøpmann her var J.H. Enger. Han ble også representant for Oplandske dampskipsselskap med fast lønnsom kommisjonær. | Av ei forpaktningskontrakt som ble tinglyst 4. desember 1875 mellom Lars Sveen og [[Rendalen meieri|Rehdalen Meieris Interesentselskap]] går det fram at meieriet leide et jordstykke. Her ble det bygget både meieri og landhandeleri. Første kjøpmann her var J.H. Enger. Han ble også representant for Oplandske dampskipsselskap med fast lønnsom kommisjonær. | ||
| Linje 31: | Linje 29: | ||
[[Skysstasjon]] var det i [[Sveen]] en årrekke. Den er nevnt i 1812. I 1848 ble det skjenket 120 potter brennvin fra stasjonen. En kontrakt fra 1882 viser at stasjonen skulle ha to faste og en reservehest. Dagbøkene viser at trafikken til sine tider var ganske stor. Postkjøringen var med i det daglige bilde. Postføreren skulle straks ha mat og ny skysshest. Kommunestryremøter ble også holdt i Sveen mens [[Biri]] og Snertingdal var en kommune. | [[Skysstasjon]] var det i [[Sveen]] en årrekke. Den er nevnt i 1812. I 1848 ble det skjenket 120 potter brennvin fra stasjonen. En kontrakt fra 1882 viser at stasjonen skulle ha to faste og en reservehest. Dagbøkene viser at trafikken til sine tider var ganske stor. Postkjøringen var med i det daglige bilde. Postføreren skulle straks ha mat og ny skysshest. Kommunestryremøter ble også holdt i Sveen mens [[Biri]] og Snertingdal var en kommune. | ||
==Kilder== | |||
== Kilder == | |||
*''Redalen'', hefte nr. 3. 1990. | *''Redalen'', hefte nr. 3. 1990. | ||
[[Kategori:Kaier]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Mjøsa]] | ||
{{bm}} | |||