Redningsselskapet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Colin Archer RS 1893 i Bjørvika 2014 02.JPG|Redningsskøyta [[RS1 «Colin Archer»]] ble levert i 1893.|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|Colin Archer RS 1893 i Bjørvika 2014 02.JPG|Redningsskøyta [[RS1 «Colin Archer»]] ble levert i 1893.|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|RS 113 Erik Bye.jpg|Siden 1974 har selskapet brukt raske, planende båter. Her [[RS 113 «Erik Bye»]] fra 1997.|Redningsselskapet|2007}}
{{thumb|RS 113 Erik Bye.jpg|Siden 1974 har selskapet brukt raske, planende båter. Her [[RS 113 «Erik Bye»]] fra 1997.|Redningsselskapet|2007}}
'''[[Redningsselskapet]]''' er en organisasjon som arbeider for å redde liv og å berge verdier på sjøen. Det ble stifta som et privat selskap i 1891, men gikk over til å bli en humanitær organisasjon. Det opprinnelige navnet var Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, forkorta NSSR. Mer enn 5500 liv og nærmere 2000 fartøy har siden starten i 1891 blitt redda av Redningsselskapet, og omkring 100 000 fartøy har fått assistanse.
'''[[Redningsselskapet]]''' er en organisasjon som arbeider for å redde liv og å berge verdier på sjøen. Det ble stifta som et privat selskap i 1891 med [[Colin Archer]] og [[Oscar Tybring]] som hovedinitiativstakere. Senere gikk selskapet over til å bli en humanitær organisasjon. Det opprinnelige navnet var Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, forkorta NSSR. Mer enn 5500 liv og nærmere 2000 fartøy har siden starten i 1891 blitt redda av Redningsselskapet, og omkring 100 000 fartøy har fått assistanse.


Selskapet eier og driver 41 [[redningsskøyte]]r (2014) og har omkring 1200 redningsmenn (2014) som er stasjonert langs kysten. Dagens [[skøyte]]r er på mellom 10 og 25 meter, og er raske og stabile plattformer for rednings- og brannslokkingsoppdrag. Den første skøyta var [[RS 4 «Feie»]], som ble levert av [[Colin Archer]] i 1893, men som ikke ble satt i tjeneste før i 1894. Samme år leverte han en ny, [[RS1 Colin Archer (1893)|RS 1 «Colin Archer»]] som skulle bli prototypen på redningsbåter i lang tid. RS1 seiler fortsatt, men er nå lystfartøy med havn i [[Oslofjorden]]. Fram til omkring 1930 brukte Redningsselskapet seglskøyter på ti til femten meter. De begynte så å installere hjelpemotorer. Etter [[andre verdenskrig]] kom de første rene motorskøytene, som var omkring tjue meter lange. Rundt midten av 1970-åra kom så en ny type skøyter i aluminium eller glassfiberplast, med planende skrog og toppfart på rundt 25 knop eller mer. Størrelsen varierer som nevnt en del, slik at skøytene kan dekke ulike behov på best mulig måte. Av de 41 skøytene som er operative i 2014 er 25 større skøyter med fast ansatt mannskap, mens 16 er mindre skøyter som bemannes av frivillige.
Selskapet eier og driver 41 [[redningsskøyte]]r (2014) og har omkring 1200 redningsmenn (2014) som er stasjonert langs kysten. Dagens [[skøyte]]r er på mellom 10 og 25 meter, og er raske og stabile plattformer for rednings- og brannslokkingsoppdrag. Den første skøyta var [[RS 4 «Feie»]], som ble levert av [[Colin Archer]] i 1893, men som ikke ble satt i tjeneste før i 1894. Samme år leverte han en ny, [[RS1 Colin Archer (1893)|RS 1 «Colin Archer»]] som skulle bli prototypen på redningsbåter i lang tid. RS1 seiler fortsatt, men er nå lystfartøy med havn i [[Oslofjorden]]. Fram til omkring 1930 brukte Redningsselskapet seglskøyter på ti til femten meter. De begynte så å installere hjelpemotorer. Etter [[andre verdenskrig]] kom de første rene motorskøytene, som var omkring tjue meter lange. Rundt midten av 1970-åra kom så en ny type skøyter i aluminium eller glassfiberplast, med planende skrog og toppfart på rundt 25 knop eller mer. Størrelsen varierer som nevnt en del, slik at skøytene kan dekke ulike behov på best mulig måte. Av de 41 skøytene som er operative i 2014 er 25 større skøyter med fast ansatt mannskap, mens 16 er mindre skøyter som bemannes av frivillige.