Skribenter
95 092
redigeringer
Reformasjonen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Motstand mot reformasjonen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian III i Moland kyrkje.jpg|Kong [[Christian III]] benyttet reformasjonen til å knekke kirkens politiske og økonomiske makt, og dermed også den norske selvstendigheten | {{thumb|Christian III i Moland kyrkje.jpg|Kong [[Christian III]] benyttet reformasjonen til å knekke kirkens politiske og økonomiske makt, og dermed også den norske selvstendigheten og gjorde Norge til et lydrike under Danmark. Her på et portrett i [[Moland kyrkje (Fyresdal)|Moland kirke]].|[[Bruker:Olav Momrak-Haugan|Olav Momrak-Haugan]]|2003}} | ||
'''[[Reformasjonen]]''' er en betegnelse på omveltningen i kirken i Vest-Europa på [[1500]]-tallet, da [[protestantisme]] oppsto som et alternativ til [[Den katolske kirke]]. I Norge var det [[Martin Luther]]s lære som ble innført. Dette skjedde i [[1537]] i ly av at den danske kong [[Christian III]] tok makten i Danmark ved hjelp av tyske leiesoldater ([[landsknekt]]er) i den såkalte [[Grevefeiden]], og sikret tilsvarende kontrollen over Norge og la det inn under Danmark som et [[Danmark-Norge|lydrike]]. I dette ble erobringen av [[Den katolske kirke]]s økonomiske og politiske makt av avgjørende betydning. | '''[[Reformasjonen]]''' er en betegnelse på omveltningen i kirken i Vest-Europa på [[1500]]-tallet, da [[protestantisme]] oppsto som et alternativ til [[Den katolske kirke]]. I Norge var det [[Martin Luther]]s lære som ble innført. Dette skjedde i [[1537]] i ly av at den danske kong [[Christian III]] tok makten i Danmark ved hjelp av tyske leiesoldater ([[landsknekt]]er) i den såkalte [[Grevefeiden]], og sikret tilsvarende kontrollen over Norge og la det inn under Danmark som et [[Danmark-Norge|lydrike]]. I dette ble erobringen av [[Den katolske kirke]]s økonomiske og politiske makt av avgjørende betydning. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Motstanden rettet seg også direkte mot prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen av dem dokumentert i samtidige kilder og andre mer usikre i form av lokale legender. | Motstanden rettet seg også direkte mot prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen av dem dokumentert i samtidige kilder og andre mer usikre i form av lokale legender. | ||
Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]]. Den ble grunnlagt på begynnelsen av 1500-tallet, og var preget av for sin tid moderne tanker. Jesuittene ble i flere land ledende i motreformasjonen, og i Danmark-Norge la man stor vekt på at de ikke måtte slippe til. Forbudet mot jesuitter i Norge ble stående helt til [[1956]], lenge etter at Den katolske kirke igjen var tillatt og andre ordener hadde fått etablere seg i landet. Man kjenner en nordmann som på 1500-tallet sluttet seg til jesuittene. [[Lauritz Nielssøn]] fra [[Tønsberg]] konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]]. «Kloster-Lasse», som han ble kjent som, virket i alle de tre skandinaviske landene. I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[ | Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]]. Den ble grunnlagt på begynnelsen av 1500-tallet, og var preget av for sin tid moderne tanker. Jesuittene ble i flere land ledende i motreformasjonen, og i Danmark-Norge la man stor vekt på at de ikke måtte slippe til. Forbudet mot jesuitter i Norge ble stående helt til [[1956]], lenge etter at Den katolske kirke igjen var tillatt og andre ordener hadde fått etablere seg i landet. Man kjenner en nordmann som på 1500-tallet sluttet seg til jesuittene. [[Lauritz Nielssøn]] fra [[Tønsberg]] konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]]. «Kloster-Lasse», som han ble kjent som, virket i alle de tre skandinaviske landene. I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer]], [[Jacob Hjort|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Olufsson Pharo]]. Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, var til og med ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nielssøn. | ||
Etter dette kan man fortsatt finne spor av katolsk trosliv i Norge før oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid. | Etter dette kan man fortsatt finne spor av katolsk trosliv i Norge før oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid. | ||