Skribenter
94 979
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian III i Moland kyrkje.jpg|Kong [[Christian III]] benyttet reformasjonen til å knekke kirkens politiske og økonomiske makt, og dermed også den norske selvstendigheten, og gjørde Norge til et lydrike. Her på et portrett i [[Moland kyrkje (Fyresdal)|Moland kirke]].|[[Bruker:Olav Momrak-Haugan|Olav Momrak-Haugan]]|2003}} | |||
'''[[Reformasjonen]]''' er en betegnelse på omveltningen i kirken i Vest-Europa på [[1500]]-tallet, da [[protestantisme]] oppsto som et alternativ til [[Den katolske kirke]]. I Norge var det [[Martin Luther]]s lære som ble innført. Dette skjedde i [[1537]] i ly av at den danske kong [[Christian III]] tok makten i Danmark ved hjelp av tyske leiesoldater ([[landsknekt]]er) i den såkalte [[Grevefeiden]], og sikret tilsvarende kontrollen over Norge og la det inn under Danmark som et [[Danmark-Norge|lydrike]]. I dette ble erobringen av [[Den katolske kirke]]s økonomiske og politiske makt av avgjørende betydning. | '''[[Reformasjonen]]''' er en betegnelse på omveltningen i kirken i Vest-Europa på [[1500]]-tallet, da [[protestantisme]] oppsto som et alternativ til [[Den katolske kirke]]. I Norge var det [[Martin Luther]]s lære som ble innført. Dette skjedde i [[1537]] i ly av at den danske kong [[Christian III]] tok makten i Danmark ved hjelp av tyske leiesoldater ([[landsknekt]]er) i den såkalte [[Grevefeiden]], og sikret tilsvarende kontrollen over Norge og la det inn under Danmark som et [[Danmark-Norge|lydrike]]. I dette ble erobringen av [[Den katolske kirke]]s økonomiske og politiske makt av avgjørende betydning. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
==Motstand mot reformasjonen== | ==Motstand mot reformasjonen== | ||
Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. På [[1600-tallet]] ble det klaget over at man fortsatt ba til Jomfru Maria og holdt de gamle helgenfester i hevd. Det finnes enkelte eksempler på direkte motstand, som da to bønder fra [[Sandar]] i [[Vestfold]] som ble brent i [[1555]] for å ha fastet på fredager, æret Jomfru Maria på lørdager og oppfordret folk til å holde på den katolske tro. Det var forøvrig slottsherren på [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Jesper Friis]], som fikk dem arrestert og dømt. Dette er et tegn på nyordningen; den kirkelige jurisdiksjon i trosspørsmål var borte, nå var det verdslige myndigheter som håndhevet loven også i slike tilfeller. Det å holde lørdagen hellig til Marias ære ble et vanlig uttrykk for protest mot reformasjonen, og er kjent både på [[Vestlandet]] og [[Østlandet]]. I [[1570-åra]] hevdet [[Ingeborg Kjellsdatter]] fra [[Skiptvet]] å ha hatt en Maria-åpenbaring. Igjen grep myndighetene inn, og i [[1573]] ble hun dømt til offentlig skrifte og pisking til hun mistet huden. | Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. På [[1600-tallet]] ble det klaget over at man fortsatt ba til Jomfru Maria og holdt de gamle helgenfester i hevd. Det finnes enkelte eksempler på direkte motstand, som da to bønder fra [[Sandar]] i [[Vestfold]] som ble brent i [[1555]] for å ha fastet på fredager, æret Jomfru Maria på lørdager og oppfordret folk til å holde på den katolske tro. Det var forøvrig slottsherren på [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Jesper Friis]], som fikk dem arrestert og dømt. Dette er et tegn på nyordningen; den kirkelige jurisdiksjon i trosspørsmål var borte, nå var det verdslige myndigheter som håndhevet loven også i slike tilfeller. Det å holde lørdagen hellig til Marias ære ble et vanlig uttrykk for protest mot reformasjonen, og er kjent både på [[Vestlandet]] og [[Østlandet]]. I [[1570-åra]] hevdet [[Ingeborg Kjellsdatter]] fra [[Skiptvet]] å ha hatt en Maria-åpenbaring. Igjen grep myndighetene inn, og i [[1573]] ble hun dømt til offentlig skrifte og pisking til hun mistet huden og døde. | ||
Motstanden rettet seg også direkte mot prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen av dem dokumentert i samtidige kilder og andre mer usikre i form av lokale legender. | Motstanden rettet seg også direkte mot prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen av dem dokumentert i samtidige kilder og andre mer usikre i form av lokale legender. | ||