Skribenter
95 176
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Reformasjonen]]''' er en betegnelse på omveltningen i kirken i Vest-Europa på [[1500]]-tallet, da [[protestantisme]] oppsto som et alternativ til [[Den katolske kirke]]. I Norge var det [[Martin Luther]]s lære som ble innført. Dette skjedde i [[1537]] i ly av den danske kong [[Christian III]] tok makten i Danmark ved hjelp av tyske leiesoldater ([[landsknekt]]er) i den såkalte [[Grevefeiden]], og sikret tilsvarende kontrollen over Norge og la det inn under Danmark som et [[Danmark-Norge|lydrike]]. | '''[[Reformasjonen]]''' er en betegnelse på omveltningen i kirken i Vest-Europa på [[1500]]-tallet, da [[protestantisme]] oppsto som et alternativ til [[Den katolske kirke]]. I Norge var det [[Martin Luther]]s lære som ble innført. Dette skjedde i [[1537]] i ly av at den danske kong [[Christian III]] tok makten i Danmark ved hjelp av tyske leiesoldater ([[landsknekt]]er) i den såkalte [[Grevefeiden]], og sikret tilsvarende kontrollen over Norge og la det inn under Danmark som et [[Danmark-Norge|lydrike]]. I dette ble erobringen av [[Den katolske kirke]]s økonomiske og politiske makt av avgjørende betydning. | ||
==Innføringen av reformasjonen== | ==Innføringen av reformasjonen== | ||
Kong [[Christian III]] hadde i [[1521]] møtte Martin Luther, og i årene som fulgte helte han mer og mer i protestantisk retning. Det er utenfor rammene for denne artikkelen å diskutere om hvor mye av dette som var personlig overbevisning og hvor mye som var maktpolitikk, men resultatet ble uansett motiv at kirken, den største maktfaktoren i samfunnet ved siden av kongemakten, ble satt fullstendig under kongens kontroll. Det førte også til at store eiendommer som hadde tilhørt kirken tilfalt kongen og i stor grad delt ut til danske [[Leksikon:Adel|adelsmenn]] og slik sikret deres lojalitet. | Kong [[Christian III]] hadde i [[1521]] møtte Martin Luther, og i årene som fulgte helte han mer og mer i protestantisk retning. Det er utenfor rammene for denne artikkelen å diskutere om hvor mye av dette som var personlig overbevisning og hvor mye som var maktpolitikk, men resultatet ble uansett motiv at kirken, den største maktfaktoren i samfunnet ved siden av kongemakten, ble satt fullstendig under kongens kontroll. Det førte også til at store eiendommer som hadde tilhørt kirken tilfalt kongen og i stor grad delt ut til danske [[Leksikon:Adel|adelsmenn]] og slik sikret deres lojalitet. Dette var også tilfellet i Norges politiske organer, hvor kirken hadde en sterk stilling innen det norske [[riksråd]]et, og dette måtte knekkes for å kunne legge Norge inn som en provins av Danmark. | ||
I motsetning til i andre land var reformasjonen i Norge ikke foranlediget verken av en folkereisning eller av lokale maktpersoner interesser, men som følge av et storpolitisk maktspill. De fleste i befolkningen må antas å ha vært temmelig uvitende om hva omveltningene på kontinentet innebar, og innen makteliten var det bare noen få personer som hadde protestantiske sympatier. De sterkeste menn i det norske riksrådet var [[biskop]]ene, som ikke ønsket en omveltning. Den eneste av dem som gikk over til den lutherske kirken var [[Oslo bispedømme|Oslo-bispen]] [[Hans Rev]]. | I motsetning til i andre land var reformasjonen i Norge ikke foranlediget verken av en folkereisning eller av lokale maktpersoner interesser, men som følge av et storpolitisk maktspill. De fleste i befolkningen må antas å ha vært temmelig uvitende om hva omveltningene på kontinentet innebar, og innen makteliten var det bare noen få personer som hadde protestantiske sympatier. De sterkeste menn i det norske riksrådet var [[biskop]]ene, som ikke ønsket en omveltning. Den eneste av dem som gikk over til den lutherske kirken var [[Oslo bispedømme|Oslo-bispen]] [[Hans Rev]]. |