Skribenter
95 088
redigeringer
→Motstand mot reformasjonen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Motstanden rettet seg også direkte mot prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen av dem dokumentert i samtidige kilder og andre mer usikre i form av lokale legender. | Motstanden rettet seg også direkte mot prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen av dem dokumentert i samtidige kilder og andre mer usikre i form av lokale legender. | ||
Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]]. Den ble grunnlagt på begynnelsen av 1500-tallet, og var preget av for sin tid moderne tanker. Jesuittene ble i flere land ledende i motreformasjonen, og i Danmark-Norge la man stor vekt på at de ikke måtte slippe til. Forbudet mot jesuitter i Norge ble stående helt til [[1956]], lenge etter at Den katolske kirke igjen var tillatt og andre ordener hadde fått etablere seg i landet. Man kjenner en nordmann som på 1500-tallet sluttet seg til jesuittene. [[Lauritz Nielssøn]] fra [[Tønsberg]] konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]]. «Kloster-Lasse», som han ble kjent som, virket i alle de tre skandinaviske landene. I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[ | Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]]. Den ble grunnlagt på begynnelsen av 1500-tallet, og var preget av for sin tid moderne tanker. Jesuittene ble i flere land ledende i motreformasjonen, og i Danmark-Norge la man stor vekt på at de ikke måtte slippe til. Forbudet mot jesuitter i Norge ble stående helt til [[1956]], lenge etter at Den katolske kirke igjen var tillatt og andre ordener hadde fått etablere seg i landet. Man kjenner en nordmann som på 1500-tallet sluttet seg til jesuittene. [[Lauritz Nielssøn]] fra [[Tønsberg]] konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]]. «Kloster-Lasse», som han ble kjent som, virket i alle de tre skandinaviske landene. I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer]], [[Jacob Hjort|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Olufsson Pharo]]. Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, var til og med ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nielssøn. | ||
Etter dette kan man fortsatt finne spor av katolsk trosliv i Norge før oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid. | Etter dette kan man fortsatt finne spor av katolsk trosliv i Norge før oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid. | ||