39
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest | '''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. | ||
Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. | Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. | ||