276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (→Litteratur) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (33 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Regjeringen Borten faksimile første statsråd Aftenposten 1965.jpg|Regjeringa Borten (1965–1971) i sitt første statsråd på Slottet. Faksimile frå ''Aftenposten'' 13. oktober 1965}} | <onlyinclude>{{thumb|Regjeringen Borten faksimile første statsråd Aftenposten 1965.jpg|[[Per Bortens regjering|Regjeringa Borten]] (1965–1971) i sitt første statsråd på [[Slottet]]. Faksimile frå ''[[Aftenposten]]'' 13. oktober 1965.}} | ||
'''[[Regjeringa]]''' (formelt ''Noregs Statsråd'') er øvste utøvande myndigheit i Noreg, med ansvar for å setje i verk vedtak frå og foreslå saker for [[Stortinget]]. [[Statsminister]]en leiar regjeringa, og kvart departement leiast av ein | '''[[Regjeringa]]''' (formelt ''Noregs Statsråd'') er øvste utøvande myndigheit i Noreg, med ansvar for å setje i verk vedtak frå og foreslå saker for [[Stortinget]]. [[Statsminister]]en leiar regjeringa, og kvart departement leiast av ein statsråd. [[Grunnloven]] omtalar statsminister, men bruker elles nemninga statsråd om minister (eller medlem av statsrådet). Den statsråden som leiar [[Utanriksdepartementet]], blir kalla utanriksminister. Statsråd er den tradisjonelle nemninga på ein regjeringsmedlem som ikkje er statsminister eller utanriksminister. Nemninga nyttast synonymt med minister, og vart innført ved [[kongelig resolusjon]] av 19. mai 1814. | ||
Etter Grunnloven ligg den utøvande makta hos kongen (eller regjerande dronning), og monarken eller tronarving skal derfor ta del i regjeringa sine plenumsmøte – på papiret er det «Kongen i statsråd» som | Nemninga [[statssekretær]] vart nytta fram til 1926 om statsrådssekretæren, statsrådets sekretær som møtte i statsrådet, ein stilling som forsvant 1969 då denne funksjonen vart overtatt av [[Statsministerens kontor]]. | ||
Etter Grunnloven ligg den utøvande makta hos kongen (eller regjerande dronning), og monarken eller tronarving skal derfor ta del i regjeringa sine plenumsmøte – på papiret er det «Kongen i statsråd» som styrer landet, men sidan [[parlamentarisme]]n blei innført i 1884, har monarken berre ein symbolsk funksjon.</onlyinclude> | |||
== Namn == | == Namn == | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
Med få parti på Stortinget, slik det var i byrjinga med berre [[Høgre]] og [[Venstre]], var det naturleg at ein fekk fleirtalsregjeringer, det vil seie at regjeringa hadde meir enn halvparten av stortingsrepresentantane bak seg. Etter kvart som det kom fleire parti, blei det meir vanleg med mindretalsregjeringer eller koalisjonsregjeringer der fleire parti går saman for å få fleirtal. Ein mindretalsregjering sitt ikkje like trygt som ein fleirtalsregjering, men det ligg i korta at heller ikkje opposisjonen kan danne ein fleirtalsregjering. Mindretalsregjeringer er avhengig av støtteparti som ikkje sitt i regjeringa, men som støtter ho på Stortinget. | Med få parti på Stortinget, slik det var i byrjinga med berre [[Høgre]] og [[Venstre]], var det naturleg at ein fekk fleirtalsregjeringer, det vil seie at regjeringa hadde meir enn halvparten av stortingsrepresentantane bak seg. Etter kvart som det kom fleire parti, blei det meir vanleg med mindretalsregjeringer eller koalisjonsregjeringer der fleire parti går saman for å få fleirtal. Ein mindretalsregjering sitt ikkje like trygt som ein fleirtalsregjering, men det ligg i korta at heller ikkje opposisjonen kan danne ein fleirtalsregjering. Mindretalsregjeringer er avhengig av støtteparti som ikkje sitt i regjeringa, men som støtter ho på Stortinget. | ||
I mange land | I mange land kan regjeringa søkje å auke sin støtte på Stortinget ved å skrive ut nyval, men dette er ikkje mogleg i Noreg. | ||
==Samansetjing== | ==Samansetjing== | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
==Regjeringa si verksemd== | ==Regjeringa si verksemd== | ||
{{thumb|Regjeringssalen gamle regjeringsbygning.jpg|Statsrådsalen i [[Den gamle regjeringsbygningen|den gamle regjeringsbygningen]] (dagens Finansdepartement), i bruk fra 1906 | {{thumb|Regjeringssalen gamle regjeringsbygning.jpg|Statsrådsalen i [[Den gamle regjeringsbygningen|den gamle regjeringsbygningen]] (dagens Finansdepartement), i bruk for regjeringskonferansene fra 1906 til 1919, da de ble flyttet til statsrådsalen i [[Victoria terrasse]]. Da [[Høyblokka]] sto ferdig i 1958 ble regjeringskonferansene lagt dit.|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Det er ein del konkrete oppgåver som er definert for regjeringa: | Det er ein del konkrete oppgåver som er definert for regjeringa: | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
===Før parlamentarismen=== | ===Før parlamentarismen=== | ||
Før parlamentarismen blei innført i 1884 var det kongen som utnemnde regjering og dette var embetsstillingar, og kunne vere avansementstillingar for folk i embetsverket. Kongen trengte ikkje å ta omsyn til om statsministeren og statsrådane hadde fleirtal bak seg. Ein skifta ikkje ut heile regjeringa på ein gong, og det er derfor ikkje mogleg å få ei like klar rekkje av regjeringer som ein har etter 1884. I staden delar ein dei gjerne inn i ministerium med namn etter [[statthaldar]]en eller ein annan sentral person. Regjeringane i Noreg vart leia av statthaldaren eller ein av statsrådane som då vart kalla ''førstestatsråd'', fram til embetet som statsminister i Kristiania vart oppretta i 1873<ref>[https://snl.no/statsminister Statsminister] i [[Store norske leksikon]]</ref> som følge av [[Stattholderstriden|statthaldarstiden]] med [[Frederik Stang]] som fyrste statsminister. | Før parlamentarismen blei innført i 1884 var det kongen som utnemnde regjering og dette var embetsstillingar, og kunne vere avansementstillingar for folk i embetsverket. Statsrådane i dei før-parlamentariske regjeringane var ofte eldre, velfortente embetmenn me lite eller inga politisk erfaring, og oppfatta ofte seg sjølve som departementssjefar og ikkje som politiske aktørar. Kongen trengte ikkje å ta omsyn til om statsministeren og statsrådane hadde fleirtal bak seg. Ein skifta ikkje ut heile regjeringa på ein gong, og det er derfor ikkje mogleg å få ei like klar rekkje av regjeringer som ein har etter 1884. I staden delar ein dei gjerne inn i ministerium med namn etter [[statthaldar]]en eller ein annan sentral person. Regjeringane i Noreg vart leia av statthaldaren eller ein av statsrådane som då vart kalla ''førstestatsråd'', fram til embetet som statsminister i Kristiania vart oppretta i 1873<ref>[https://snl.no/statsminister Statsminister] i [[Store norske leksikon]]</ref> som følge av [[Stattholderstriden|statthaldarstiden]] med [[Frederik Stang]] som fyrste statsminister. | ||
{{Stattholdere 1814-1873}} | {{Stattholdere 1814-1873}} | ||
{{thumb|Jørgen Herman Vogt.png|[[Jørgen Herman Vogt]] var statsråd 1825–1858, den lengstsitjane statsråden i Noreg.|maler=[[Aasta Hansteen]]}} | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Tiltredde | !Tiltredde | ||
| Linje 50: | Linje 53: | ||
|- | |- | ||
|2. mars 1814 | |2. mars 1814 | ||
| | |27. november 1814 | ||
|[[Regjeringsrådet 1814]] | |[[Regjeringsrådet 1814]] | ||
|- | |- | ||
| | |27. november 1814 | ||
|19. september 1836 | |19. september 1836 | ||
|[[Første Wedel-ministerium]] | |[[Første Wedel-ministerium]] | ||
| Linje 75: | Linje 78: | ||
|17. desember 1861 | |17. desember 1861 | ||
|11. oktober 1880 | |11. oktober 1880 | ||
|[[ | |[[Frederik Stangs ministerium]] | ||
|- | |- | ||
|11. oktober 1880 | |11. oktober 1880 | ||
| Linje 85: | Linje 88: | ||
|[[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] | |[[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] | ||
|} | |} | ||
I åra 1852 til 1881 hende det sju gånger at kongen ikkje kunne leie det svenske og det norske statsrådet då han var sjuk eller på reise. Det blei då satt ein felles [[interimsregjering]]. | |||
===Parlamentariske regjeringer=== | ===Parlamentariske regjeringer=== | ||
{{Utdjupande artikkel|Parlamentarisme}} | |||
{{thumb|Den norske Regjering 1905 - no-nb digifoto 20160225 00007 bldsa PK14852.jpg|[[Christian Michelsens regjering]] ved utnevnelsen, 1905–1907.|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen|1905}} | {{thumb|Den norske Regjering 1905 - no-nb digifoto 20160225 00007 bldsa PK14852.jpg|[[Christian Michelsens regjering]] ved utnevnelsen, 1905–1907.|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen|1905}} | ||
{{thumb|Ivar Lykkes regjering 1926.jpg|[[Ivar Lykkes regjering]] ved utnevnelsen i 1926-1928. Stående fra venstre: [[Peter Andreas Morell]], [[Anders Venger]], [[Ole Ludvig Bærøe]], [[Charles Robertson]]. Sittende fra venstre: [[Wilhelm Christian Magelssen (1867-1930)|Wilhelm Christian Magelssen]], [[Karl Wilhelm Wefring]], [[Ivar Lykke]], [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]], [[Ingolf Elster Christensen]]. |Fra boka Høyres historie, bind 2|1984}} | {{thumb|Ivar Lykkes regjering 1926.jpg|[[Ivar Lykkes regjering]] ved utnevnelsen i 1926-1928. Stående fra venstre: [[Peter Andreas Morell]], [[Anders Venger]], [[Ole Ludvig Bærøe]], [[Charles Robertson]]. Sittende fra venstre: [[Wilhelm Christian Magelssen (1867-1930)|Wilhelm Christian Magelssen]], [[Karl Wilhelm Wefring]], [[Ivar Lykke]], [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]], [[Ingolf Elster Christensen]]. |Fra boka Høyres historie, bind 2|1984}} | ||
{{thumb|Regjeringen Brundtland 1993.jpg|Regjeringen Brundtland i 1993.|Mimsy Møller/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek}} | |||
Med parlamentarismen gjorde dei politiske partia sitt inntog, og ein byrja å bytte ut heile regjeringa på ein gong. Regjeringane får namn etter statsministeren, og om same person er statsminister ved fleire høve kallast dei første og andre regjering osb. For å gjere det lettare å finne fram er regjeringsnamnet forkorta, og det er lagt inn lenkje til artikkel om statsministeren. Innafor kvar regjering er det gjerne fleire skifte av enkeltstatsrådar. Talet på departement og statsrådar kan også endrast innafor ei regjeringsperiode. | Med parlamentarismen gjorde dei politiske partia sitt inntog, og ein byrja å bytte ut heile regjeringa på ein gong. Regjeringane får namn etter statsministeren, og om same person er statsminister ved fleire høve kallast dei første og andre regjering osb. For å gjere det lettare å finne fram er regjeringsnamnet forkorta, og det er lagt inn lenkje til artikkel om statsministeren. Innafor kvar regjering er det gjerne fleire skifte av enkeltstatsrådar. Talet på departement og statsrådar kan også endrast innafor ei regjeringsperiode. | ||
| Linje 165: | Linje 171: | ||
|2. februar 1910 | |2. februar 1910 | ||
|[[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsen I]] | |[[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsen I]] | ||
|[[Gunnar Knudsen]] | |[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] | ||
|[[Venstre|V]] | |[[Venstre|V]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 183: | Linje 189: | ||
|21. juni 1920 | |21. juni 1920 | ||
|[[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]] | |[[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]] | ||
|[[Gunnar Knudsen]] | |[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] | ||
|[[Venstre|V]] | |[[Venstre|V]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 385: | Linje 391: | ||
|- | |- | ||
|16. oktober 2013 | |16. oktober 2013 | ||
| | |14. oktober 2021 | ||
|[[Erna Solbergs regjering|Solberg]] | |[[Erna Solbergs regjering|Solberg]] | ||
|[[Erna Solberg]] | |[[Erna Solberg]] | ||
|[[Høyre|H]], [[Fremskrittspartiet|FrP]] | |[[Høyre|H]], [[Fremskrittspartiet|FrP]] | ||
|- | |||
|14. oktober 2021 | |||
| | |||
|[[Jonas Gahr Støres regjering|Støre]] | |||
|[[Jonas Gahr Støre]] | |||
|[[Arbeiderpartiet|Ap]], [[Senterpartiet|Sp]] | |||
|} | |} | ||
| Linje 413: | Linje 425: | ||
|8. mai 1945 | |8. mai 1945 | ||
|[[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling II]] | |[[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling II]] | ||
|} | |||
==Frigjeringa== | |||
{|class="wikitable" | |||
!Tiltredde | |||
!Gjekk av | |||
!Regjering | |||
|- | |||
|8. mai 1940 | |||
|14. mai 1945 | |||
|[[Rådmann (1945)|Rådmennane]] | |||
|- | |||
|14. mai 1945 | |||
|31. mai 1945 | |||
|[[Regjeringsdelegasjonen]] | |||
|} | |} | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 425: | Linje 452: | ||
[[Kategori:Regjeringer| ]] | [[Kategori:Regjeringer| ]] | ||
[[Kategori:Offentlig | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||
{{nn}} | {{nn}}{{F2}} | ||