Regjeringa: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  20. mar. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 36: Linje 36:
Når regjeringa fremmar ei sak for Stortinget har ho opplysningsplikt. Alle opplysningar om saka må leggjast fram for dei folkevalde. Stortinget kan kontrollere regjeringa si verksemd i spørjetimen og gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Når regjeringa fremmar ei sak for Stortinget har ho opplysningsplikt. Alle opplysningar om saka må leggjast fram for dei folkevalde. Stortinget kan kontrollere regjeringa si verksemd i spørjetimen og gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen.


==Regjeringar==
==Regjeringer==


===Før parlamentarismen===
===Før parlamentarismen===


Før parlamentarismen blei innført i 1884 var det kongen som utnemnde regjering. Han trengte ikkje å ta omsyn til om statsministeren og statsrådane hadde fleirtal bak seg. Ein skifta ikkje ut heile regjeringa på ein gong, og det er derfor ikkje mogleg å få ei like klar rekkje av regjeringar som ein har etter 1884. I staden delar ein dei gjerne inn i ministerium med namn etter [[statthaldar]]en eller ein annan sentral person.
Før parlamentarismen blei innført i 1884 var det kongen som utnemnde regjering. Han trengte ikkje å ta omsyn til om statsministeren og statsrådane hadde fleirtal bak seg. Ein skifta ikkje ut heile regjeringa på ein gong, og det er derfor ikkje mogleg å få ei like klar rekkje av regjeringer som ein har etter 1884. I staden delar ein dei gjerne inn i ministerium med namn etter [[statthaldar]]en eller ein annan sentral person.


{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
Linje 84: Linje 84:
|}
|}


===Parlamentariske regjeringar===
===Parlamentariske regjeringer===
{{thumb|Den norske Regjering 1905 - no-nb digifoto 20160225 00007 bldsa PK14852.jpg|[[Christian Michelsens regjering]] ved utnevnelsen, 1905–1907.|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen|1905}}
{{thumb|Den norske Regjering 1905 - no-nb digifoto 20160225 00007 bldsa PK14852.jpg|[[Christian Michelsens regjering]] ved utnevnelsen, 1905–1907.|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen|1905}}
{{thumb|Ivar Lykkes regjering 1926.jpg|[[Ivar Lykkes regjering]] ved utnevnelsen i 1926-1928. Stående fra venstre: [[Peter Andreas Morell]], [[Anders Venger]], [[Ole Ludvig Bærøe]], [[Charles Robertson]]. Sittende fra venstre: [[Wilhelm Christian Magelssen]], [[Karl Wilhelm Wefring]], [[Ivar Lykke]], [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]], [[Ingolf Elster Christensen]]. |Fra boka Høyres historie, bind 2|1984}}
{{thumb|Ivar Lykkes regjering 1926.jpg|[[Ivar Lykkes regjering]] ved utnevnelsen i 1926-1928. Stående fra venstre: [[Peter Andreas Morell]], [[Anders Venger]], [[Ole Ludvig Bærøe]], [[Charles Robertson]]. Sittende fra venstre: [[Wilhelm Christian Magelssen]], [[Karl Wilhelm Wefring]], [[Ivar Lykke]], [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]], [[Ingolf Elster Christensen]]. |Fra boka Høyres historie, bind 2|1984}}
Med parlamentarismen gjorde dei politiske partia sitt inntog, og ein byrja å bytte ut heile regjeringa på ein gong. Regjeringane får namn etter statsministeren, og om same person er statsminister ved fleire høve kallast dei første og andre regjering osb. For å gjere det lettare å finne fram er regjeringsnamnet forkorta, og det er lagt inn lenkje til artikkel om statsministeren. Innafor kvar regjering er det gjerne fleire skifte av enkeltstatsrådar. Talet på departement og statsrådar kan også endrast innafor ei regjeringsperiode.  
Med parlamentarismen gjorde dei politiske partia sitt inntog, og ein byrja å bytte ut heile regjeringa på ein gong. Regjeringane får namn etter statsministeren, og om same person er statsminister ved fleire høve kallast dei første og andre regjering osb. For å gjere det lettare å finne fram er regjeringsnamnet forkorta, og det er lagt inn lenkje til artikkel om statsministeren. Innafor kvar regjering er det gjerne fleire skifte av enkeltstatsrådar. Talet på departement og statsrådar kan også endrast innafor ei regjeringsperiode.  


Ved koalisjonsregjeringar er partia sett opp med statsministeren sitt parti først.  
Ved koalisjonsregjeringer er partia sett opp med statsministeren sitt parti først.  


Dei tyskvennlege og tyskinnsette regjeringane i [[andre verdenskrig|krigsåra 1940–1945]] er lista opp i neste bolk.
Dei tyskvennlege og tyskinnsette regjeringane i [[andre verdenskrig|krigsåra 1940–1945]] er lista opp i neste bolk.