Skribenter
95 612
redigeringer
→Bakgrunn
(Ny side: '''Regjeringsrådet 1814''' var den første regjeringsdannelse i Norge etter unionstiden med Danmark. == Bakgrunn == Norge hadde vært i knyttet til Danmark si…) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Norge hadde vært i knyttet til [[Danmark]] siden [[1380]], fra [[1387]] var Danmark og Norge sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]]. Sverige | Norge hadde vært i knyttet til [[Danmark]] siden [[1380]], fra [[1387]] var Danmark og Norge sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]]. Sverige forlot denne i 1536 og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Etter [[enevelde]]ts innføring i 1660 lå i prinsippet all makt hos den dansk-norske kongen i København. | ||
=== Kielfreden === | |||
Imidlertid ble Norge ved [[Kielfreden]] 14.januar 1814, fredsavtalen etter [[Napoleonskrigene]], ble det dansk-norske riket ble oppløst og Danmark måtte avgi Norge til Sverige i personalunion med den svenske kongen. | Imidlertid ble Norge ved [[Kielfreden]] 14.januar 1814, fredsavtalen etter [[Napoleonskrigene]], ble det dansk-norske riket ble oppløst og Danmark måtte avgi Norge til Sverige i personalunion med den svenske kongen. | ||
Det ble da igjen aktuelt med egne norske styringsorganer. En medvirkende årsak til dette var at den danske [[stattholderen]] i Norge, prins Christian Frederik, da allerede var i gang med å samle støtte til å gjenopprette en fullt selvstendig norsk stat. Dette var en aktiv motarbeidelse av bestemmelsene i Kielfreden, som var besluttet av [[Preussen]], [[Russland]], [[Storbritannia]] og [[Østerrike]], de allierte under Napoleonskrigene, i fredsavtalen. | Det ble da igjen aktuelt med egne norske styringsorganer. En medvirkende årsak til dette var at den danske [[stattholderen]] i Norge, prins Christian Frederik, da allerede var i gang med å samle støtte til å gjenopprette en fullt selvstendig norsk stat. Dette var en aktiv motarbeidelse av bestemmelsene i Kielfreden, som var besluttet av [[Preussen]], [[Russland]], [[Storbritannia]] og [[Østerrike]], de allierte under Napoleonskrigene, i fredsavtalen. | ||
=== Regentskap === | |||
Det første tilløpet til styringsorganer i Norge var [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar som Christian Frederik innkalte. Dette han den danske prisen det tydelige råd om å innkalle til en folkevalgt riksforsmaling som skulle vedta en grunnlov og velge konge. Etter dette møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent og opprettet i en kunngjøring og instruks av 2. mars 1814 opprettet han et regjeringsråd i [[Oslo|Christiania]], ledet av regenten. | Det første tilløpet til styringsorganer i Norge var [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] 16. februar som Christian Frederik innkalte. Dette han den danske prisen det tydelige råd om å innkalle til en folkevalgt riksforsmaling som skulle vedta en grunnlov og velge konge. Etter dette møtet erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar 1814 som Norges regent og opprettet i en kunngjøring og instruks av 2. mars 1814 opprettet han et regjeringsråd i [[Oslo|Christiania]], ledet av regenten. | ||
Dette rådet ble dannet etter mønster av det dansk geheimestatsrådet av 1784, og hadde kun rådgivende myndighet. Medlemmenes ble tittulert ''regjeringsråd''. Rådet skulle møtes to ganger i uken, for å behandle viktige saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene. | === Organisering === | ||
Dette rådet ble dannet etter mønster av det dansk geheimestatsrådet av 1784, og hadde kun rådgivende myndighet. Medlemmenes ble tittulert ''regjeringsråd''. Rådet skulle møtes to ganger i uken, for å behandle viktige saker som på forhånd hadde sirkulert mellom medlemmene. | |||
Sekretærfunksjonen ble ivaretatt av kontoret som Christian Frederik hadde brukt som stattholder. Dette fikk navnet Regentskapssekretariatet og holdt til i den daværende kommandantgården på [[Akershus festning]]. Regentskapssekretæren førte protokoll under møtene, og hadde tilsyn med denne. | |||
I stor grad etter forbilde fra Danmark, skulle arbeidet utføres gjennom fem departementer, benevnt gjennom nummerering. | |||
Christian Frederik ønsket general og grev [[Carl von Schmettow]] til å ta utenrikssakene i regkeringsrådet. Schmettow avslo dette, men var villig til å forhandle på prinsens vegne med svenske myndigheter utover våren 1814. 6. mars møtte han i [[Strömstad]], sammen med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] og kanselliråd [[Carl Adolph Dahl]] representanter for de svenske myndoghetene, under ledelse av general [[Hans Henrik von Essen]] som 15. januar var blitt utnevt til svensk stattholder i Norge. Det lyktes imidletid ikke Essen å overtale nordmennene til å akseptere Kieltraktaten. | |||
Det ble ikke gjort noen flere forøk på å finne en utenriksminister i Norge og ansvaret for utenrikspolitikken var derfor i sin helhet plassert hos Kongen da unionen med Sverige ble inngått samme høst. | |||
===Grunnloven === | |||
[[Grunnloven]] som ble vedtatt på [[Eidsvoll]] 17. mai 1814 fastslo at Regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd, og bestå av minst fem medlemmer med tittelen ''statsråd''. | |||
Dette stadfestet ved kongelig resolusjon av 18. mai 1814, med virkning fra 19. mai 1814. Ved kongens fravær var det forutsatt at eldste statsråd ledet møtene, kalt ''førstestatsråd''. | |||
Statsrådets sekretariat gikk over til å ble kalt Statssekretariatet, mens embetet som regentskapssekretær nå fikk betegnelsen statssekretær. | |||
== Sammensetning == | == Sammensetning == | ||