Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 356
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]], valgt av partiets landsmøte, og samtidig medlem av partiets sentralstyre. Hirsti gikk som redaktør for Arbeiderbladet i en noe annen retning enn den dogmatiske partilinjen, blant annet med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk. I 1974 ble fjernet fra stillingen av Arbeiderpartiets sentralstyre i en omdiskutert prosess, offisielt på grunn av synkende opplagstall og sviktende økonomi i avisen. Man gikk bort fra ordningen med landsmøtevalgte sjefredaktører i Arbeiderbladet etter Hirstis avgang. | 1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]], valgt av partiets landsmøte, og samtidig medlem av partiets sentralstyre. Hirsti gikk som redaktør for Arbeiderbladet i en noe annen retning enn den dogmatiske partilinjen, blant annet med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk. I 1974 ble fjernet fra stillingen av Arbeiderpartiets sentralstyre i en omdiskutert prosess, offisielt på grunn av synkende opplagstall og sviktende økonomi i avisen. Man gikk bort fra ordningen med landsmøtevalgte sjefredaktører i Arbeiderbladet etter Hirstis avgang. | ||
Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]]. Fram til 1980 var han sjef for NRKs distriktskontorene, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987. Da ble han programredaktør med spesialkontrakt, en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1995. | Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]], som han tidvis hadde arbeidet for tidligere. Fram til 1980 var han sjef for NRKs distriktskontorene, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987. Da ble han programredaktør med spesialkontrakt, en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1995. | ||
Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852. Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet. | Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852. Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet. | ||